Hvordan jobber Norconsult for å redusere egne klimafotavtrykk, hvilke innovasjoner er i fokus og hvem er det som inspirerer dem i klimaarbeidet?
Vi satte oss ned med Elin Mørch Langlo, Innovasjonsdirektør i Norconsult, under Climate Tech Summit for å forstå deres klimahodepine. Er du nysgjerrig? Det var jeg også, og her får du svarene:
Hva er deres største klimahodepine?
Den største klimautfordringen vi står overfor som samfunn, er å skape en rask og effektiv overgang fra en lineær til en sirkulær økonomi. Vi bruker ressurser i et tempo som utarmer jordens evne til å fornye seg. Teknologi og løsninger vi trenger er tilgjengelige, og vi vet hva som må gjøres, men utfordringen er at endringene går for sakte.
For å lykkes med det grønne skiftet, må vi utvikle og endre forretningsmodellene våre slik at de støtter sirkulære prinsipper. Dette betyr at vi må eksperimentere med nye løsninger, tilpasse oss sirkulærøkonomi og samtidig sikre økonomisk bærekraft. Teknologier som kunstig intelligens (KI) og digitale verktøy spiller en avgjørende rolle i denne overgangen, men de kan ikke stå alene. Endringene krever også at vi tilpasser arbeidsprosesser og utfordrer eksisterende strukturer for å skape et bærekraftig grunnlag for fremtiden.
Hva gjør Norconsult for å redusere sine egne klimafotavtrykk?
Vi reduserer vårt klimafotavtrykk som virksomhet gjennom en rekke tiltak. For eksempel gjennom bedre utnyttelse av våre kontorer, energiforbruk, økt bruk av digitale møter og redusering av reisevirksomhet.
Vårt viktigste bidrag ligger imidlertid i hvordan vi hjelper våre kunder med å redusere sine utslipp. Vår spisskompetanse og kunnskap hjelper kundene våre med å redusere klimagassutslipp ved å integrere bærekraftige løsninger i prosjektene. Vi anvender ny teknologi, som kunstig intelligens (KI), og tverrfaglig samarbeid for å optimalisere ressursbruk, redusere avfall og implementere sirkulærøkonomi der det er mulig. Vi har høye ambisjoner på vegne av våre kunder og vi ønsker å hjelpe dem med verktøyene og de praktiske rådene de trenger for å ta informerte valg som reduserer miljøpåvirkningen, samtidig som de oppnår sine økonomiske mål.
Hvilke teknologier eller innovasjoner fokuserer dere på for å redusere klimagassutslipp i bygg- og anleggssektoren?
Vi fokuserer på flere sentrale teknologier og innovasjoner for å redusere klimagassutslipp i bygg- og anleggssektoren, men for å nevne to viktige:
• Kunstig intelligens (KI): KI gir oss muligheten til å optimalisere ressursbruk og effektivisere prosesser på tvers av prosjekter. Ved å bruke KI kan vi redusere materialsløsing og forbedre prosjektenes bærekraft fra planlegging til gjennomføring. Dette bidrar til å redusere utslipp og gjøre prosjekter mer økonomisk levedyktige.
• Sirkulærøkonomi: Ved å integrere sirkulære prinsipper i bygg- og anleggsprosjekter, kan vi drastisk redusere utslippene knyttet til bygging. Nye plattformer som Loopfront gjør det mulig å ombruke materialer mellom prosjekter, noe som reduserer både avfall og kostnader. Dette er avgjørende for at vi kan bevege oss mot en mer bærekraftig modell i bransjen.
Hvordan ser dere på fremtidens klimateknologi, og hvilke innovasjoner tror du vil forme bygg og anlegg de neste 10 årene?
Fremtidens klimateknologi handler om mer enn bare nye verktøy – det handler om hvordan vi som samfunn bruker teknologi for å endre måten vi jobber og bygger på. Generativ KI vil være en av de teknologiene som virkelig kan transformere bygg- og anleggssektoren. Det vil hjelpe oss med å designe smartere og bruke ressurser mer effektivt, samtidig som vi reduserer utslipp ved å koble sammen informasjon fra mange aktører og plattformer.
Men teknologien alene er ikke nok. Vi må også tenke nytt rundt hvordan vi samarbeider, hvordan vi organiserer prosjekter, og hvordan vi kan utfordre vante arbeidsmetoder. Innovasjon må skje på flere nivåer – fra systemnivå til individnivå – og det er denne kombinasjonen av teknologi og menneskelig tilpasning som vil forme fremtiden i bygg- og anleggsbransjen.
Hvem inspirerer deg i klimaarbeidet?
Hvem vil du sende klima-stafettpinnen videre til?
Jeg tenker Cathrine Mørch i Statsbygg.
---
Er du også nysgjerrig på hvordan andre større organisasjoner har kommet i gang med ombruk, eller har du lyst å dele hvordan dere jobber med ombruk? Ta gjerne kontakt med oss for tips og en uforpliktende prat.
