SINTEF skriver i sin rapport, Ombruk av byggematerialer – Marked, drivere og barrierer, om økende interesse for ombruk blant arkitekter og konsulenter. «For konsulentmiljøene favner interessen bredt og inkluderer rådgivende ingeniører, interiørarkitekter og landskapsarkitekter».
Forskningsleder Petra Rüther i SINTEF sier til Fremtidens Byggenæring at de forsker mye på bedre og mer bærekraftige byggematerialer.
–Bærekraftige byggematerialer er et relativt bredt begrep, men det jobbes stadig med å lage produkter som er bedre for miljøet. I følge Rüther blir det til en viss grad fortsatt tenkt litt silo rundt om i ulike næringer, der aktørene taler sin egen sak. Dette gjør at man ikke like effektivt finner de beste løsningene på tvers av industrier.
Selv om det forskes på utvikling av miljøvennlige byggematerialer, ser man at det største behovet i bergindustrien er smartere løsninger for ombruk og gjenvinning.
Særlig store aktører som eier mye bygningsmasse har økt fokus på dette, men det er generelt sett mye interesse for dette ute i markedet.
Alt i alt handler det om materialers levetid, og sirkulærøkonomien er da essensiell. Det er viktig å lage materialer som holder så lenge som mulig. Materialene må selvsagt være av god kvalitet slik at det «ikke faller fra hverandre halvveis inn i ventet levetid, men det er også viktig at vi ikke produserer ting som må deponeres fordi vi ikke kan gjenbruke det når produktet er avleggs og utdatert», sier Rüther.
Utbyggere bør heller ikke ta snarveier hvor de kun tenker kortsiktig profitt. Man må skape en kultur for å tenke kvalitet og langsiktighet innen bygg og anleggsbransjen – både for å spare miljø og penger på sikt.
Danske arkitektkontor som Lendager Group og Tegnestuen Vandkunsten høster stor internasjonal annerkjennelse fordi de inkluderer ombruk i mange av sine prosjekter. Førstnevnte har opprettet Upcycle Studios som satser eksklusivt på å utvikle modeller for ombruk av bygningskomponenter.
I Norge derimot har ombruk av bygningskomponenter i stor skala nesten vært glemt de siste tiårene, med enkelte unntak i arkitekturens eksperimentelle randsone, men med nye prosjekter som ombruksbygget «Kristian Augusts gate 13» og ved hjelp av digitale verktøy som muliggjør kartlegging, dokumentasjon, samhandling, logistikk og rapportering, er ombruk av bygningskomponenter på vei opp i Norge også.
Kilde: Asplan Viak
Produsenter må i større og større grad kunne dokumentere hvor alle råstoffer kommer fra. I tillegg vil man måtte fremlegge hva som er tenkt skal skje med byggematerialene når de må byttes ut.
Nasjonale og internasjonale krav vil bidra til en økt ansvarliggjøring av aktørene i næringen.
Med god dokumentasjon av materialene som brukes vil man kunne effektivisere nye konsepter innen sirkulærøkonomien. Utleie, ombruk, demontering, kartlegging, transport, lagring og markedsplasser for brukte materialer er bare noen eksempler på dette.
Planer for gjenbruk bør starte tidlig i et prosjekt. Ombrukskartlegging av donorbygg eller kartlegging av inventar vil utgjøre en langt større del av den totale planleggingen av byggeprosjekter i fremtiden enn det den har gjort til nå.
«Hvis du som bedriftseier ikke kan dokumentere bærekraft, vil du miste muligheter i markedet» - Forskningsleder i SINTEF, Petra Rüther
SINTEF skriver i sin rapport, Ombruk av byggematerialer – Marked, drivere og barrierer, at «Teknologiselskaper tilbyr løsninger for omsetning, lagrings- og demonteringstjenester for ombruksvarer og utvikler kartleggingsverktøy som gjør at man kan holde oversikt over materialene som fins i bygg. Oppstartsselskapet Loopfront har utviklet en plattform som håndterer kartlegging, dokumentasjon, samhandling, logistikk og rapportering for ombruk av byggematerialer og inventar.»
I rapporten fra Enova og Asplan Viak, «Klimavennlige byggematerialer», kommer det frem at ombruk har en fordel framfor klimavennlig materialbruk.
Dette ved at det faktisk er en direkte samfunnsøkonomisk gevinst i andre enden, hvor man kan spare store mengder med ressurser ved å ombruke mer.
Ombruk av bygningskomponenter har imidlertid større regulatoriske utfordringer enn bruk av nye klimavennlige materialer, da dagens regelverk knyttet til omsetning og bruk av byggevarer ikke er tilpasset ombruk. Loopfront gjør dette enklere ved å kunne dokumentere all nødvendig informasjon for å implementere ombruk i praksis.
Ønsker du å komme i gang med planlegging av ombruk?