Kartlegger flere tusen materialer og møbler til ombruk på NTNU

I 2012 publiserte Universitetsavisa saken “Gode møbler går på dynga” hvor det kom frem at NTNU stuer vekk solide og brukbare kontormøbler som går på dynga i stedet for til gjenbruk. Dette har lenge vært tilfellet på Norges største universitet, Men nå tar NTNU grep for å ombruke møbler og inventar som årlig tas i bruk av ca. 7600 ansatte og nesten 42 000 studenter.

Vi har intervjuet en av disse studentene, arkitekturstudent Elisabeth Freundorfer, som har registrert materialer på NTNU ved hjelp av Loopfront.

Foto: Irhana Šehović. Elisabeth Freundorfer og Vilde Vår Høydahl registrerer materialer på NTNU

For å kunne nå EUs mål om 70% ombruk og resirkulering av materialer, er det viktig å kunne navigere digitalt i bygge- og rive-prosjekter. Det første og viktigste steget i prosessen er kartlegging av tilgjengelige materialressurser. Hvordan går man fram i denne prosessen?

–Når man bruker Loopfront - app'en er det ganske enkelt og intuitivt hvordan man registrerer tilgjengelige materialer for ombruk. Etter at man har logget seg inn, og satt opp et prosjekt (for eksempel et campus-bygg), kan materialer legges til på lokasjonen. For å registrere disse materialene, fyller man ut et skjema med diverse spørsmål relatert til materialets egenskaper. Spørsmålene i skjemaet leder deg gjennom registrerings-prosessen.

Hvor lang tid tar det å registrere materialer i et campus-bygg?

–Det tar selvfølgelig tid siden det er snakk om veldig mange tilgjengelige materialer som kan brukes om. Men om man tar mengden i betraktning, går kartleggingen overraskende raskt. Spesielt etter at man har lagt grunnlaget for de ulike typene inventar som finnes i bygget. For eksempel om man har ulike typer dører, kan en av de som er registrert dupliseres, for så å gjøre små endringer i egenskapene til denne, i stedet for å legge inn en annen dør helt på nytt. På denne måten klarte vi å registrere omtrent 3000 materialer på kun 50 arbeidstimer til sammen. 

Har du sett noe betydelig innvirkning som kartleggingen har hatt på campus?

–Store endringer tar tid, og jeg begynte arbeidet med Loopfront-plattformen kun noen måneder før campus stengte på grunn av COVID. Men i løpet av denne perioden, fikk jeg i oppdrag å re-designe noen rom på NTNU sammen med en annen arkitekturstudent. Det hjalp veldig å ha en tilgjengelig oversikt over eksisterende ombruks-materialer uten å måtte dobbeltsjekke med budsjettet. I vårt tilfelle, var ombruk noe som oppmuntret oss til å være mer kreative når det kom til re-design og oppussing av gamle møbler og ga de en unik stil for å passe med den nye lokasjonen.

Hvorfor tror du at mange organisasjoner, slik som skoler og universiteter, ikke har vurdert ombruk som en mulighet før nå?

–Jeg antar at det i første omgang er behov for noen som ser mulighetene som ligger i ombruk, og tar en ledende rolle i å endre de satte normene. Dette er nært knyttet til det opplagte faktum at ombruk av eksisterende materialer i stedet for å kjøpe nytt, krever arbeid med nye prosesser: Brukte gjenstander i god stand trenger å lagres et sted, og noen trenger å ha oversikt over hva som er tilgjengelig for transportering og distribuering.

I det lange løp, vil ombruk av materialer spare resurser, ikke bare i form av CO2-avtrykk, men også penger for organisasjonen, når objekter kan ombrukes i stedet for å betale for nye. Personlig mener jeg at Loopfront tilbyr stor hjelp med disse utfordringene, siden det tilrettelegger for enkel registrering av tilgjengelig inventar, og en måte for å alltid kunne ha oversikt over hva som kan brukes når.

Ønsker du å komme i gang med planlegging av ombruk?