Klimasats - mars 2025: disse sirkulære tiltakene kan man søke støtte til

Miljødirektoratet lanserte nylig en ny runde med utlysning om Klimasatsmidler på 100 millioner kroner med frist 31. mars 2025. Dette er en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil redusere utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. "Kommunene kan gjennom Klimasats-ordningen søke delfinansiering til politisk forankrede tiltak der den økonomiske støtten er utløsende for gjennomføring av tiltak."

Vi har laget en oversikt over hvilke tiltak innenfor ombruk og sirkulær økonomi som man kan søke Klimasats-midler til, basert på utlysningen på Miljødirektoratets nettsider, og deres webinar fra 25. februar. 

Hvilke tiltak kan man søke klimasats-støtte til?

I 2025 har Klimasats-midlene åpnet for støtte til flere typer tiltak innen ombruk og sirkulær økonomi. Denne artikkelen gir en oversikt over hvordan kommuner, fylkeskommuner og enkelte kommunale foretak kan søke Klimasats-midler til ombruk, basert på tilgjengelig informasjon fra Miljødirektoratet.

Det er viktig å være oppmerksom på at alle søknader vurderes individuelt, og at enkelte tiltak kan være unntatt fra støtte på grunn av gjeldende regelverk. Kommuner anbefales å sette seg grundig inn i søknadskriteriene og kontakte Miljødirektoratet for veiledning. Vi tar forbehold om eventuelle endringer i støtteordningen.

1. Mulighetsstudier og planlegging
Kommuner kan få inntil 300 000 kroner i støtte til å kartlegge hvordan ombruk kan implementeres i byggeprosjekter. MERK: Selv om grunnleggende ombrukskartlegging er et krav i TEK17, kan kommuner likevel søke Klimasats-midler til mer omfattende analyser og videregående planlegging knyttet til ombruk, for eksempel:

• Tilleggsstudier som går utover TEK17-kravet.
  
  
• Klimagassberegninger som kvantifiserer utslippsbesparelser ved ulike ombruksscenarioer.
  
  
• Strategier for å bruke kartlagte materialer i flere kommunale prosjekter, ikke bare i det aktuelle riveprosjektet.
  
  
• Juridiske vurderinger og logistikkplanlegging.
  
  
• Hvordan sikre at materialene kan ombrukes innenfor gjeldende forskrifter.
  
  
• Utvikling av interkommunale løsninger for ombruk, der materialer deles på tvers av prosjekter eller kommuner.
  
  
• Systemer for kartlegging og materialflyt.
  
  

2. Investering i ombruk i bygg og anlegg
Dersom kommunen eller fylkeskommunen ønsker å bruke ombrukte materialer i et byggeprosjekt, kan Klimasats dekke inntil 75 % av merkostnaden, med en øvre grense på 8 millioner kroner per prosjekt. Miljødirektoratet prioriterer søknader som omhandler:

• Rehabilitering som alternativ til å rive og bygge nytt.
  
  
• Ombruk av bygg og byggematerialer som bidrar til sirkulær økonomi med klimaeffekt.
  
  
• Innovativ og klimavennlig materialbruk som går betydelig lengre enn dagens praksis.
  
  
• Effektiv arealbruk og sambruk, slik at det bygges på mindre areal.
  
  
• Fleksibilitet, slik at bygg kan gjøres om med endret behov.

• Løsninger for logistikk og lagring av ombrukte materialer (Støttes ikke: Fysiske tiltak for ombrukssentraler for byggematerialer som kan være i strid med statsstøtteregelverket - kommunen kan ikke bruke sitt ombrukslager til å selge eksternt til private virksomheter eller være en sentral der private kan legge inn materialer til salgs. Heller ikke andre tiltak med direkte tilknytning til tilrettelegging for ombrukssentraler som kan være i strid med statsstøtteregelverket, som for eksempel digitale systemer for sentralene, kun støtte til mulighetsstudier og kartlegginger).
  
  
• Verktøy og systemer for å håndtere materialstrømmer.
  

4. Generelle sirkulære tiltak
Dersom kommunen eller fylkeskommunen har et sirkulært prosjekt som ikke passer inn i kategoriene over, kan dere fortsatt søke støtte under den generelle ordningen.
Eksempler kan være: 

• Kartlegging og planlegging av ombruk i kommunale bygg og prosjekter
  Kommuner kan søke støtte til mulighetsstudier for å kartlegge hvilke ressurser de allerede har tilgjengelig for ombruk, og hvordan disse kan brukes i fremtidige bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Eksempler:

• • Kartlegging av overskuddsmaterialer fra kommunale bygg (dører, vinduer, gulv, gipsplater, sanitærutstyr). Merk: Grunnleggende ombrukskartlegging som er et krav i TEK 17 støttes ikke.
    
    
  • Etablering av systemer og rutiner for registrering og sporing av materialer som kan ombrukes i andre prosjekter.
    
    
  • Analyse av potensielle CO₂-besparelser ved å ombruke materialer i stedet for å kjøpe nytt.
    

• Systemer for deling og ombruk av materialer internt
  Kommuner har ofte store mengder overskuddsmaterialer fra vedlikeholds-, oppgraderings- og rivingsprosjekter, men mangler systemer for å administrere og dele disse internt. Eksempler:
  
  
  • Etablere en digital ressursbank hvor kommunens enheter kan registrere, søke etter og reservere materialer som kan ombrukes.
    
    
  • Utvikling av interne logistikkløsninger for transport og lagring av ombrukbare ressurser.
    
    
  • Samarbeid mellom skoler, barnehager, idrettsanlegg og tekniske etater for ombruk av byggematerialer og utstyr.
    
    
    
• Regionale samarbeid for ombruk mellom flere kommuner
  Flere kommuner kan gå sammen for å lage en felles strategi for sirkulær materialforvaltning. Eksempler:
  

• • Etablere et felles system for registrering og deling av ombrukbare materialer mellom flere kommuner.
    
    
  • Koordinert strategi for håndtering av materialer fra rivningsprosjekter, slik at materialer gjenbrukes på tvers av prosjekter og kommunegrenser.
    

• Klimavennlige anskaffelser med krav om ombruk
  Kommuner kan bruke Klimasats-midler til å utvikle klimavennlige anskaffelsesstrategier som stiller tydelige krav til ombruk og sirkulære løsninger, utover minimumskrav. Eksempler:
  
  
  • Utvikling av maler for anbud og innkjøp som stiller krav til ombruk av byggematerialer.
    
    
  • Piloter hvor kommunen testkjører sirkulære innkjøp av f.eks. ombrukte byggematerialer.
    
    
  • Samarbeid med leverandører for å tilpasse kontrakter til sirkulære løsninger.
    
  
  
  

Hva støttes ikke i Klimasats-utlysningen for mars 2025?

• Interkommunale foretak. Men enkelte kommunale foretak kan søke.
  
• Generelle energieffektiviseringstiltak som ikke direkte kutter utslipp
• Generell kartlegging av muligheter som ikke er knyttet til et konkret bygg eller anlegg/bygg- eller anleggsportefølje.
• Kartlegging som kun skal se på ett eller få typer tiltak.
• Grunnleggende ombrukskartlegging som er et krav i TEK 17.
• Sirkulære løsninger for møbler og inventar.
• Direkte fysiske tiltak for etablering av ombrukssentraler.
  

Hvordan søke om klimasats-støtte?

Søknadsprosessen er enkel, men det er viktig å inkludere:

• En kort og presis beskrivelse av tiltaket
• Beregning av klimagassutslipp, eller en kvalitativ vurdering hvis utslipp er vanskelig å kvantifisere
• Budsjett med merkostnader og egeninnsats
• Politisk forankring i kommunen

Søknadsfristen er: 31. mars 2025
Søknadsskjemaet og mer informasjon finner du hos Miljødirektoratet.

Hvorfor bør kommuner og fylkeskommuner satse på ombruk?

Ombruk i kommunale prosjekter handler ikke bare om miljø – det handler også om økonomi og smartere ressursbruk. Ved å ombruke eksisterende ressurser kan man blant annet: 

• Redusere både klimagassutslipp og avfall
  

• Spare betydelige summer ved å redusere innkjøpsbehov og avfallshåndtering: Med støtte fra Klimasats kan opptil 75 % av merkostnadene ved klimatiltak bli dekket.
  

• Oppnå lokal verdiskaping gjennom samarbeid og etablering av nye verdikjeder.
  

Ombruk er en lavthengende frukt for kommuner og fylkeskommuner som ønsker å kutte utslipp og spare penger. Klimasats-midlene gir en unik mulighet til å finansiere tiltak som kan gi langvarige økonomiske og miljømessige gevinster.

Løp og søk før 31. mars 2025!
Søknadsskjemaet og mer informasjon finner du hos Miljødirektoratet.