Nyheter

Guide til miljø-sertifisering: hvilke bør dere velge?

Skrevet av Marina Skanche | 29.apr.2021 12:27:09
Dersom du eller din bedrift ønsker å være i front med andre fremoverlente grønne bedrifter er miljøsertifisering et kvalitetsstempel når det kommer til bærekraft. Det finnes en rekke ulike miljøsertifiseringssystemer, som for eksempel BREEAM, Svanemerket og Miljøfyrtårn. Hva er egentlig forskjellen på disse systemene? Og hvordan kan man miljø-sertifisere en bedrift eller et bygg?

Vi stiller disse og flere sentrale spørsmål til vår sirkulære prosjektleder Elin Hansen som har bakgrunn som miljørådgiver og er godt kjent med flere av miljøsertifiseringssystemene. 


Hva er de mest sentrale sertifiseringene i byggebransjen? Og hva innebærer de? 
 
 
BREEAM 
Forkortelsen til denne ordningen er engelsk, og står for 'Building Research Establishment Environmental Assessment Method'. Ordningen har en lang rekke forhåndsdefinerte temaer og kriterier for byggeprosjekter som gir poeng innenfor en forhåndsdefinert skala med fem sertifikatnivåer fra «Pass» til «Outstanding». Ordningen er internasjonal, men fordi det er variasjon i nasjonal lovgivning og ikke minst hva som er beste praksis i ulike land, så finnes det også BREEAM-manualer tilpasset enkelte land – som for eksempel BREEAM-NOR som gjelder kun i Norge. BREEAM-NOR måler prestasjon innenfor disse temaene: Ledelse, Helse og innemiljø, Energi, Transport, Vann, Materialer, Avfall, Arealbruk og økologi, samt Forurensning. I tillegg kan man søke om «ekstra» poeng knyttet til innovasjon. Noen poeng i manualen er obligatoriske minstekrav, mens de aller fleste poengene er valgfrie og kan tilpasses den enkeltes ambisjonsnivå og prosjekttype. Det finnes flere manualer til ulike formål, som nybygg, rehabilitering, og områdeutvikling. Poengoppnåelse verifiseres av en uavhengig revisor, og tildeles til slutt av NGBC (Grønn Byggallianse), som er den norske administratoren av BREEAM-ordningen.
 

Svanemerket

Svanemerket er en ordning som er godt etablert og kjent i Norge, og som utsteder sertifikater knyttet til en lang rekke produkter og tjenester. For å svanemerke et produkt må man dokumentere samsvar med miljøkravene i kriteriesettet for den aktuelle produktgruppen. Svanemerket stiller mange og strenge krav til hele produktets livssyklus fra råvare til produksjon, bruk og gjenbruk. Svanemerket kontrollerer opplysningene, og utsteder lisens til å bruke Svanemerket i de årene det aktuelle kravdokumentet er gyldig. Man kan for eksempel Svanemerke hele hus (nybygg), renovering som utgjør et visst omfang av eksisterende bygg, eller man kan velge å bruke Svanemerkede enkeltprodukter som benyttes i bygg. Mer informasjon om Svanemerkede produkter og/eller kriteriesett finner man på Svanemerkets hjemmeside: https://www.svanemerket.no/svanens-krav/byggevarer-og-hus/

 
CEEQUAL
 
Denne ordningen har sitt utspring fra samme organisasjon som eier BREEAM-ordningen (Building Research Establishment). Forkortelsen står for 'Civil Engineering Quality Assessment & Award Scheme'. Ordningen er myntet på anleggsprosjekter, for eksempel veier, jernbane, broer, landskapsarkitektur og parkanlegg. I motsetning til BREEAM, finnes det ikke en norsk versjon av manualen, så prosjekter må forholde seg til den internasjonale manualen.
 
WELL Building Standard
 
WELL Building Standard er en sertifisering for helsefremmende bygg. Rammeverket er rettet mot å identifisere, måle, verifisere og følge opp byggkvaliteter som påvirker helse og velvære for de som bruker et bygg. WELL kan brukes både for nye og eksisterende bygg, og dekker temaer som luft, vann, næring, lys, trening, komfort og mental helse. Man kan sertifisere bare bygningskroppen (Core in Shell) eller bygget med interiør i bruk. Man kan WELL-sertifisere næringsbygg, bolig, skole, handel, restauranter og kommersielle kjøkken. Ordningen er foreløpig lite utbredt i Norge.
Les mer her: https://byggalliansen.no/sertifisering/helsefremmende-bygg-og-well/
 
Miljøfyrtårn
 
I motsetning til tidligere nevnte ordninger, er Miljøfyrtårn en sertifiseringsordning rettet mot kvalitetssystemer for virksomheter. Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Ordningen er bygd opp med en sammensetning av grunnleggende felles kriterier, kriterier til byggeier eller leietaker, samt bransjekriterier (for ca. 80 ulike bransjer). For utbyggere i eiendomsbransjen dekker kriteriene temaer som ledelse, innkjøp, energi, transport, arbeidsmiljø, estetikk og avfall. Miljøfyrtårn oppfattes gjerne som en forenklet versjon av miljøsertifisering av kvalitetssystemer enn den mer omfattende ISO 14001-ordningen. Les mer her: https://www.miljofyrtarn.no/sok-sertifiseringskriterier/#avansert_sok_kriterier


Miljøsertifisering kan styrke omdømmet til en bedrift, men er det sannsynlig at sertifisering kan bli et krav for alle nye bygg i fremtiden?

Spørsmålet om hvorvidt sertifisering kan bli et krav for alle nye bygg i fremtiden har vært mye diskutert i Norge de siste par årene, særlig i forbindelse med at norske myndigheter snart skal erstatte dagens tekniske forskrift, TEK 17, med en ny revisjon. Det er bred enighet i bygg- og eiendomsbransjen om at Norge trenger mye strengere nasjonale regler dersom vi skal klare å møte våre klimaforpliktelser med like rammevilkår for hele bransjen. Den politiske enigheten har vel så langt ikke vært like tydelig. Selv om Norge er med på å innføre stadig strengere krav via EU, så er det et stort gap mellom minstekrav i regelverk og nødvendig satsningsnivå for bransjen. Det er vel mer sannsynlig at bransjen mobiliserer selv, og stiller krav som er strengere enn minstekrav i lovgivningen. Eksempler på det finnes allerede, ved at både offentlige aktører og private eiendomsutviklere i økende grad stiller krav til både sertifisering, og dessuten utarbeider felles klimakrav for leverandører.

Kan ombruk av byggematerialer bidra til miljøsertifisering?
Krav til ombruk er per i dag ikke obligatorisk, men noen ordninger har kriteriesett som gir uttelling for at man gjennomfører ombruk. BREEAM for eksempel, krediterer at man har gjort en ombruksvurdering. Svanemerket for renovering krever at man gjennomfører en viss andel ombruk.

4. mai holder Elin Hansen et kort innlegg om Loopfront som verktøy på et medlemsarrangement for Grønn Byggallianse og Byggevareindustrien. Arrangementet har tittelen Materialforum: Hvordan bør en ombrukskartlegging gjennomføres? Vi håper å kunne inspirere nye aktører til å ta i bruk digitale hjelpemidler for kartlegging og samhandling om sirkulære løsninger!

 

Ønsker du å komme i gang med planlegging av ombruk?

 
Vis hele posten