Ombrukskartlegging er en effektiv måte for å få oversikt over hvilke ressurser man har tilgjengelig, slik at man lettere kan planlegge nye bærekraftige byggeprosjekter i tråd med miljømål og krav til bærekraftsrapportering.
I 2021 lanserte Grønn Byggallianse og Statsbygg en veileder for ombrukskartlegging og bestilling for eiendomsbesittere som ønsker bistand til å gjennomføre kartleggingen av materialer.
To aktører som har samarbeidet på et slikt prosjekt er konsulentselskapet SWECO, som har gjennomført kartlegging av Bjørnarhallen for Bergen kommune, og vi har intervjuet begge.
Vi snakket først med Vegard Ådnanes og Kristian Svela Øglænd fra SWECO om hvilke opplevelser og erfaringer de har med ombrukskartlegging og Loopfront som verktøy.
Hvorfor var det viktig å gjennomføre kartleggingen i Bjørnarhallen for Bergen Kommune? Har denne kartleggingen overføringsverdi for andre prosjekter?
–Kommunen har ambisjoner om å sette strenge krav til alle prosjekter i fremtiden og de skal kreve ombrukskartlegging i fremtidige prosjekter. Alle ombruksprosjekter gir mer erfaring. For hvert prosjekt, jo mer kreativ blir du i tankeprosessen rundt ombruk og bruksområdet for materialene.
Har dere gjennomført ombrukskartlegging tidligere for andre kunder?
–Ja. Vi gjorde det i forkant og etterkant på et kontorbygg på Sandsli hvor det skulle bygges boligblokker. Her skulle vi finnet ut hvor mye av bygningsmassen som kunne brukes på nytt, både i og utenfor planområde. Kartleggingen ble gjennomført i form av rapport med oversiktstabeller. Det ble konkludert med at lite kunne brukes igjen i det nye prosjektet, men var mulig å selge videre til eksterne eller brukes i andre prosjekter.
Vi har også utført en ombrukskartlegging av et eldre hotellbygg i Bergen sentrum i forbindelse med miljøkartlegging. Hotellet skal gjøres om til et kontorbygg, men det var lite som kunne ombrukes på planområdet.
Hvordan synes dere det har vært å kartlegge i Loopfront?
– Vi har fått god erfaring med å bruke Loopfront som verktøy, som er både brukervennlig og har høyt detaljnivå. Man har mulighet til å sette inn mye informasjon som er verdifull i ettertid, og det har vært en lærerik prosess.
Det har blitt kartlagt alt fra fasadevegger og vinduer til takplater, systemhimling, tribunestoler, ventilasjonsanlegg og bæresystem. Det ble kartlagt 41 materialkort (ulike typer materialer) tilsvarende 8617 tilgjengelige enheter. Selve kartleggingen brukte vi en dag på, og det var tre personer som delte seg opp. To på ombrukskartlegging og en på miljøkartlegging. Så snart man kom inn i å bruke Loopfront-plattformen gikk det veldig fint.
Vi gjennomførte først og fremst en kartlegging på basis av hva som kan brukes i den nye hallen som skal bygges. I ettertid har vi også fått med annet som skal brukes andre steder. Blant annet ble bæresystemet først antatt som uinteressant da det er for lite til den nye hallen. I ettertid kom det opp en idé om at bæresystemet kan brukes til å eventuelt etablere et nytt lagerbygg til kommunen.
Dette viser at det er verdt å kartlegge alt som ser ombrukbart ut, ikke bare det som har en funksjon i det neste prosjektet.
Det ble gjort en visuell kartlegging på stedet, også lagt inn mer informasjon i ettertid. Det har blitt lagt inn i beskrivelsen at enkelte av materialene trenger ytterligere inspeksjon. Selv om vi ikke har hatt tekniske vurderinger on-site gjør gode bilder og beskrivelser at man kan sende inn eksperter ved behov for å vurdere tilstand, som igjen kan sende informasjon tilbake til kommunen.
Ved å snakke med eksperter finner man flere bruksområder for materialene. Man må tenke utenfor boksen, og kan finne veldig mye som man ser bruk for å ha på lager. Blant annet porselens-servanter som er energikrevende å produsere, men stor nødvendighet for. De kan brukes i gamle bygg, i tillegg til nye, hvor det trengs å skiftes ut. De må demonteres uten å bli skadet, og kan lagres og brukes som reservedeler
Hvilken ekspertise kan konsulentselskap som dere bidra med når det kommer til ombrukskartlegging?
–SWECO tilbyr både miljøkartlegging og ombrukskartlegging. Tidsbruken varierer, men ved en kartlegging bruker man gjerne 10-20 % av tiden til ombrukskartlegging, og gjenværende til miljøkartlegging. Vi ser at det avhenger av om vurderingen kan gjøres visuelt eller man må hente inn dokumentasjon. Spesielt vil da eldre bygg sine kartlegginger bli svært omfattende.
Det er Ikke konsulentene som setter krav til detaljnivå, men kunden, så nivået av detaljer i Loopfront vil reflektere ønsket de har. Det kommer av hvilken mål kunden har i forkant av prosjektet. Det handler også om hvorvidt materialet skal videre internt eller eksternt.
Ved salg må man ha et høyere nivå av dokumentasjon. Vi har kunnskap om materialene. Etter hvert som man tar på seg flere oppdrag opparbeides det en kreativ kompetanse innenfor ombruksområder.
I etterkant av møtet med SWECO intervjuet vi også Henrik Ravndal som er Klima og miljørådgiver i Bergen Kommune, for å høre hvordan de har opplevd å få bistand til ombrukskartlegging av sitt prosjekt.
Dere har fått Bjørnarhallen kartlagt for ombruk, hvorfor var det viktig å gjennomføre kartleggingen av hallen og hva er kommunens ambisjoner for prosjektet? Har denne kartleggingen overføringsverdi for andre prosjekter?
–Bjørnarhallen passet bra inn for ombrukskartlegging da prosjektet er i en tidlig fase (reguleringsarbeid). Hovedintensjonen med kartleggingen var å få erfaring med bestilling (ihht Grønn Byggallianse sin veileder) og gjennomføring.
Erfaringene har vært grunnlag for bestilling og gjennomføring for det større prosjektet Midtbygda sykehjem. Ambisjonene for akkurat Bjørnarhallen er ikke klare ennå, men overordnet ambisjon er økt ombruk av materialer, møbler og inventar.
Har dere etterspurt ombrukskartlegging tidligere i andre prosjekter? Hvordan ble det løst da, og hvordan ser dere på ombrukskartlegginger fremover?
–Ombrukskartlegging etterspørres i alle rive/rehabiliteringsprosjekter nå. Vi har benyttet forskjellige leverandører for befaring med rapport, og forskjellige digitale databaser.
Hva er deres inntrykk av Loopfront og kartleggingen som ble gjort i plattformen?
–Vi ser behovet for å ha én egen digital database fremover, og det undersøkes om vi kan få etablert en lagerhall for midlertidig lagring av materialer.
Hva er viktig for dere når det kommer til ombrukskartlegging som bestilles?
–Kartlegging skal gjøres tidsnok til at arkitekt og prosjektgruppen får god mulighet til å implementere ombruksmaterialene i prosjekteringen og utformingen av nytt bygg på samme lokasjon, eller nytt bygg på annen lokasjon. Det vi etterlyser videre i ombruksarbeidet er arbeidet etter kartlegging. En ombrukskartlegging gir hovedsakelig et overordnet potensial for ombruk. Det er jo grenser på hva man kan avdekke på en dag med registrering.
Ønsker du å komme i gang med planlegging av ombruk?