Hvilke endringer foreslås i rapporten til Regjeringen for sirkulær økonomi?

Mandag 26. mai la regjeringens ekspertutvalg frem en solid rapport om virkemidler for å fremme en mer sirkulær økonomi med tittel "Ikke rett fram". 

Ekspertgruppen legger frem flere anbefalinger som vil kunne påvirke hvordan virksomheter vil jobbe med forvaltning, innkjøp, drift og rehabilitering i årene som kommer. Ønsker du å ligge i forkant av nye krav og regelverk? Da bør du sette deg inn i hvilke endringer som kan bli relevante for din virksomhet, og hva dere kan gjøre allerede nå!

Vi har laget en oppsummering av rapporten med fokus på relevante anbefalinger for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen.

Hva innebærer rapporten overordnet?

Ekspertgruppens oppgaver har blant annet vært å beskrive i hvilken grad potensialet for sirkulær økonomi har vært utnyttet i Norge, identifisere hvilke områder hvor det er behov for å endre virkemiddelbruken, samt gjøre utredning av hvilke virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter.

"En sirkulær økonomi skal bidra til en bærekraftig og effektiv forvaltning av planetens ressurser."

I rapporten peker ekspertgruppen på at dagens forbruk presser planetens tålegrenser og står for en stor del av verdens klimagassutslipp, naturtap og forurensning. En omstilling til en sirkulær økonomi – der produkter ombrukes, repareres og resirkuleres – er avgjørende for å redusere ressursbruk og miljøpåvirkning. Ekspertgruppen anbefaler økonomiske tiltak som gjør det dyrere å kjøpe nytt, og mer lønnsomt å velge sirkulære løsninger, som reparasjon og kjøp av brukte varer.

Hva sier rapporten om sirkulær omstilling av bygg, anlegg og eiendom? 

Del 4 av rapporten tar for seg temaene: Plast, Elektronikk, Batterier og kjøretøy, Tekstiler, Bygg, anlegg og eiendom, Bioressurser og avfall. I temaet om bygg, anlegg og eiendom ser ekspertgruppen på bakgrunn i BAE-næringen, vurderinger av dagens status og anbefalinger for å få fart på omstillingen til en sirkulær økonomi.  

Bakgrunn og vurderinger av sirkulær omstilling i Norge i dag
Kort oppsummert, nevner rapporten at Norge har ambisjoner om bruk av sirkulære tiltak for å kunne nå vedtatte klima og miljømål, blant annet kravet om at 70% av ikke-farlig bygg-og anleggsavfall skal gå til ombruk og gjenvinning, som vi er forpliktet til gjennom EØS-avtalen. I 2023 gikk derimot kun 53,7 % av bygningsavfall til materialgjenvinning. Det finnes heller ikke offisielle indikatorer eller mål for å vurdere nasjonal status på ombruk, til tross for krav i forskrift om ombrukskartlegging.

Norge har et stort forbedringspotensial når det kommer til sirkulær omstilling, og ekspertgruppen peker på at hovedutfordringen er at de økonomiske insentivene for sirkulære løsninger er for svake. De trekker også frem behov for markedsplasser for sirkulære materialer som kan gjøre det mer økonomisk gunstig å velge brukt, samt å endre dagens regelverk, deriblant TEK17, og skatt- og avgiftssystemet, slik at næringen blir forpliktet til å utnytte sirkulære løsninger som reduserer utslipp.

Ekspertgruppens anbefalinger til sirkulær omstilling av bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen som omhandler ombruk

Ekspertgruppen legger frem en rekke anbefalinger og vurdering av mulige virkemidler for å øke sirkulariteten i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen:

• (13.5.1) Ombruk og materialgjenvinning av byggematerialer og -varer
  Rapporten peker på at tilbud- og etterspørsel påvirker ombruk av bygningskomponenter, og at flere og bedre markedsplassløsninger er en grunnleggende forutsetning for økt ombruk, noe myndighetene bør tilrettelegge for at realiseres av aktørene. Videre anbefaler ekspertgruppen at:
  "Myndighetene utvikler en strategi i samarbeid med næringen, som er i tråd
  med relevant EU-regelverk, med sikte på å øke ombruken av brukte og
  materialgjenvunnede byggevarer. Strategien bør i særlig grad rettes mot tiltak for å løse utfordringer med lønnsomhet, logistikk og reprosessering for å skape robuste sirkulære markedsløsninger. Et konkret tiltak er at kommunene sammen med næringen får ansvar for etablering og drift av lager for ombrukte varer"
  
  
• (13.5.2) Forhold til kommende EU-regelverk for BAE-næringen
  Ekspertgruppen anbefaler at relevante EU/EØS-regelverk for sirkulær omstilling i bygg-, anlegg-, og eiendomsnæringen gjennomføres fortløpende og så raskt som mulig i Norge, og at dette særlig gjelder revidert byggevareforordning og økodesignforordningen."Revidert byggevareforordning vil kunne styrke informasjonsflyten om tilgjengelighet av brukte og materialgjenvunnede byggevarer ved hjelp av blant annet digitale produktspass, som vil være viktig for et velfungerende
  marked".
  
  
• (13.5.3) Sirkulære krav og kriterier for offentlige anskaffelser
  i BAE-næringen
  Offentlige anskaffelser har stort potensial til å fremme sirkulære løsninger i BAE-næringen, særlig fordi offentlige aktører står for over halvparten av etterspørselen i sektoren og dermed kan påvirke markedet betydelig. Ekspertgruppen anbefaler at: "Offentlige anskaffelser setter krav til sirkulære løsninger i alle bygg- og anleggsprosjekter og at det utformes en gradvis opptrappingsplan for kravene. Det anbefales også at kriteriene i offentlige anskaffelser i større grad vektlegger sirkularitet, slik at bygg- og anleggsprosjekter som benytter sirkulære løsninger, premieres i vesentlig større grad enn i dag".
  
  
• (13.5.4) Endringer av krav i TEK17 og praktiseringen av den
  Rapporten viser til innspill som har blitt gitt til ekspertgruppen om at relevante krav til ombruk i TEK17 ikke følges godt nok opp, slik som tilgjengeliggjøring av ombrukskartlegginger for å sikre ombruk. Videre trekkes det frem mulighet om krav til maksimalt klimagassutslipp i byggeprosjekter, noe som er utviklet og planlegges i andre nordiske land. Ekspertgruppen anbefaler blant annet strengere oppfølging av kravene i TEK17, innføring av krav til maks klimafotavtrykk i nye bygg, og digitalisering av ombrukskartlegginger og avfallsplaner som gjøres tilgjengelig for å øke mulighetene for ombruk.
  
  
• (13.5.5) Særavgift på primære råstoff som sand, grus og pukk mv.
  Kort oppsummert anbefaler ekspertgruppen at det innføres en særavgift på primære råstoffer, noe som kan stimulere til økt materialgjenvinning og bruk av gjenvunnende byggematerialer i bygg- og anleggsprosjekter, kombinert med avgift på avfallsdeponering.
  
  
• (13.5.10) Dokumentavgiften
  Ekspertgruppen anbefaler å avvikle særregelen for dokumentavgift på nybygg, slik at nybygg og renoverte bygg likestilles avgiftsmessig, noe som kan fjerne eksisterende insentiver til å rive og bygge nytt fremfor å renovere eksisterende bygningsmasse.
  
  
• (13.5.11) Standarder for sirkularitet i bygg og anlegg
  Rapporten påpeker at standarder kan bidra til å gjøre sirkularitet enklere og redusere den økonomiske risikoen ved å ta sirkulære valg. Ekspertgruppen mener at bransjen selv må bli enige om standarder, og at myndighetene kan vurdere standarder som et virkemiddel for å følge opp konkrete krav av regelverk. Ved å definere prosesser for ombruk, sirkulære byggevarer, sirkulær byggforvaltning og drift, vil aktører i BAE-næringen i større grad velge sirkulære løsninger.
  

Ekspertgruppen har også lagt frem flere bærekraftige anbefalinger i rapporten innen temaene (13.5.6) Arealforvaltning, (13.5.7) Konsekvensutredninger av nye inngrep, (13.5.8) Forvaltning av overskuddsmasser, og (13.5.9) Naturavgift.

Hva skal til for å få fart på overgangen til en sirkulær økonomi?

For å få fart på overgangen til en sirkulær økonomi, er det avgjørende å ta i bruk et bredt spekter av virkemidler – økonomiske, regulatoriske og informative. Dette innebærer blant annet standardisering, offentlige anskaffelser og industriell symbiose som er viktige områder for å styrke sirkularitet på tvers av sektorer. Det foreslås blant annet å bruke krav og standarder for å sikre bedre design og lengre levetid på produkter, og å styrke bruken av ombruk og resirkulert materiale i offentlige innkjøp. Industriell symbiose – der avfall fra én bedrift blir ressurs for en annen – fremheves som en sentral del av ressursoptimalisering.

Videre løftes betydningen av reparasjon, delingsøkonomi, forbrukerrettigheter og utdanning fram som nødvendige elementer i en helhetlig strategi. For å gjøre det lettere og mer lønnsomt å reparere, anbefales støtteordninger som reparasjonsbonus framfor merverdiavgiftsfritak.

Kompetanseheving – både i utdanningssystemet og arbeidslivet – er essensielt for å bygge en kultur for sirkularitet. Ekspertgruppen fremhever også forskning og innovasjon som drivere for omstilling og understreker at sirkulær økonomi kan være et konkurransefortrinn og bidra til bedre beredskap og ressursutnyttelse i samfunnet.


Hva kan din virksomhet gjøre nå?

Rapporten peker på at overgangen til en sirkulær økonomi krever endringer i både praksis og i rammebetingelser. Mange av tiltakene som anbefales er politiske og langsiktige, men det finnes også konkrete grep som virksomheter kan ta allerede i dag for å ligge i forkant:

● Skaff oversikt over eksisterende ressurser
Begynn med å kartlegge hvilke materialer, møbler og inventar dere allerede har – og hvilken tilstand de er i. Dette gir grunnlaget for smartere beslutninger om ombruk, reparasjon og utskiftning. Kartlegging er også et krav i stadig flere miljøsertifiseringer og rapporteringsrammer.

● Tenk sirkulært i innkjøp og anskaffelser
Offentlige og statlige virksomheter spiller en nøkkelrolle gjennom hva de kjøper inn. Sett tydelige krav til levetid, ombruksmuligheter og reparasjon i nye innkjøp. Ta i bruk eksisterende markedsplasser og nettverk for brukte materialer.

● Inkluder sirkularitet i rehabilitering og flytteprosjekter
Ved ombygging, flytting eller omdisponering av arealer kan det ligge store gevinster i å ombruke interiør, møbler og materialer internt. Slike prosesser er også gode anledninger til å etablere nye rutiner og teste ut digitale løsninger for ombruk.

● Forbered dere på rapportering
EU og norske myndigheter stiller stadig sterkere krav til måling og dokumentasjon av miljøpåvirkning. Å ha kontroll på ressursstrømmer og historikk over ombruk og utskifting gir et konkurransefortrinn – og er avgjørende for troverdig ESG-rapportering og BREEAM-sertifiseringer.