I April intervjuet vi Matias Apelseth fra Kluge Advokatfirma om juridiske spørsmål rundt ombruk av byggematerialer. Ved spørsmål om mulighet for effektivisering av ombruksprosessen, ble det nevnt at DiBK (Direktoratet for byggkvalitet) skulle være i dialog med EU om endringer i regelverket. Vi har intervjuet Ingunn Marton fra Direktoratet for byggkvalitet, om spørsmål vedrørende status på regelverk og mulige endringer.
Hvordan påvirker EUs byggevareforordning (forordning (EU) nr. 305/2011) omsetningen av brukte byggevarer i Norge (og Europa)?
– Siden byggevareforordningen er en forordning må vårt regelverk samsvare med denne. Det vil si at vi ikke kan gjøre egne tilpasninger. Byggevareforordningen er under vurdering om den skal revideres. Frem til byggevareforordningen ev. er revidert og ev. beskriver spesifikke krav til dokumentasjon av brukte byggevarer, er regelverket likt for nye og brukte byggevarer. Det vil si at brukte og nye byggevarer skal dokumenteres som beskrevet i byggevareforordningen før de omsettes. Det er ingen forskjell på kravet.
Hva er status der for deres pågående dialog med EU angående regelverket i EUs byggevareforordning?
– Kommisjonen har gjennom lengre tid jobbet med å vurdere om byggevareforordningen skal revideres. Det er gjort en rekke undersøkelser og analyser som har kartlagt en del utfordringer som skal løses. Det er ennå ikke formelt besluttet fra Kommisjonens side om forordningen skal revideres, men det er ganske tydelige signaler om at det kommer til å skje.
Kommisjonen viser til at byggevareforordningen er nevnt som et av verktøyene i noen av Kommisjonens viktige politiske prosjekter: Green Deal og Circular Economy Action Plan. Kommisjonen vil bruke dette året til å jobbe videre med problemstillingene.
Finnes det noen krav til dokumentasjon på salg/donasjon av brukte byggematerialer som ikke har direkte innvirkning på et byggs kvalitet eller sikkerhet? F.eks vinduer som man ikke vet om tilfredsstiller krav til U-verdi brukes som skillevegger i glass, eller trebjelker som trappetrinn.
– Enkelte materialer som brukes i bygg er ikke definert som byggevarer og dermed ikke dekket av byggevareforordningen. Eksempel på dette er listverk. Andre eksempler er de produktene det ikke står CE på i oversikten vår om byggevarer. Disse trenger ikke å oppfylle byggevareforordningen – verken nye eller brukte.
Dersom vinduer blir omsatt og ombrukt som skillevegger, må vinduene tilfredsstille ev. dokumentasjonskrav som stilles til innvendige skillevegger. Det vil si at de ikke trenger å tilfredsstille noen U-verdi (som er irrelevant for innvendige skillevegger) eller andre spesifikke dokumentasjonskrav til vinduer.
En byggevare trenger kun å dokumentere én egenskap for å kunne omsettes. Men den vil da ha snevrere bruksområde.Vær oppmerksom på kravene i TEK om at byggematerialene oppfyller kravene, uansett skal dokumenteres – også for produkter som ikke er byggevarer.
Det er ikke krav til dokumentasjon om et byggemateriale skal brukes i samme bygg, eller i et annet bygg med samme byggherre, så lenge det oppfyller TEK-kravene. Gjelder dette også for internt ombruk i en bedrift eller en større organisasjon som kommuner?
– Dersom byggevaren ikke omsettes (selges eller gis bort), trenger den ikke å tilfredsstille kravene i byggevareforordningen. Om den ombrukes i en større bedrift/organisasjon som en kommune, kommer an på om den omsettes. Det kan ikke jeg svare på om den blir, men det kommer sannsynligvis an på hvordan bedriften/kommunen er organisert. Det må de selv vurdere.
Det er dokumentasjonskrav i TEK. Generelt så pleier man å oppfylle dokumentasjonskravene for byggematerialer i TEK ved å bruke dokumentasjonen som er utarbeidet ihht. byggevareforskriften / byggevareforordningen. Når man ikke har den dokumentasjonen og har «internt» ombruk, kan man dokumentere egenskapene på en annen måte. Men dokumentasjon på at byggevarene oppfyller kravene i TEK gjelder uansett. Klikk her for mer informasjon om saken hos DiBK.
Ønsker du å komme i gang med planlegging av ombruk?