Storsatsing på ombruk: Skal stanse kasting av møbler

(Denne saken er publisert av Dagsavisen 15.12.2023)

Også for Oslo kommune – som er Norges største innkjøper etter staten, er gjenbruk av møbler høyaktuelt. I disse dager starter etableringen av en ombruksplattform for kommunens virksomheter, som er ment å fungere på lignende vis som det DFØ planlegger.

Via en nettside skal virksomhetene både få mulighet til å registrere ikke bare møbler, men også inventar og materiell de ikke lenger trenger, og undersøke om det finnes møbler og annet de selv har behov for, som andre virksomheter har til overs.

Ombruksplattformen vil dermed, ifølge Oslo kommune, gjøre det lettere å:

• Ombruke framfor å kjøpe nytt.
• Få oversikt over hva kommunen eier ned til minste stol.
• Få oversikt over hva som skal flyttes hvor i store flytteprosjekter.
• Rapportere på CO₂-besparelser, avfallsreduksjon og innkjøpsreduksjon.

Per dags dato er møbler og inventar en stor utgiftspost for Oslo kommune. Bare i fjor ble det brukt over 100 millioner kroner på slikt, får Dagsavisen opplyst. Samtidig har flere av virksomhetene, blant annet barnehager og skoler, egne lagre med møbler de ikke lenger har bruk for, får Dagsavisen også opplyst.


– Å bruke ombruksplattformen som ansatt, enten for å gi bort eller skaffe møbler eller inventar, skal være gratis, sier finansbyråd Hallstein Bjercke (V) i Oslo kommune. Han har store forventninger til hva som kan oppnås med ombruksplattformen. (Foto: Baard Salvesen)

Har meldt om behov

– Hvorfor kjøpte Oslo kommune møbler og inventar for over 100 millioner kroner i fjor når det finnes lagre med brukte møbler?

– Kommunens virksomheter er desentraliserte og kjøper møbler og inventar for å dekke sitt behov, svarer finansbyråd Hallstein Bjercke (V).

– Samtidig skjer det stadige endringer i en stor kommune som gjør at man kanskje trenger færre møtebord enn før, eller at et behov er endret og det blir møbler til overs, fortsetter han.

– Er det mye fullt brukbare brukte møbler som kommunale virksomheter bare kaster?

– Vi har ikke oversikt over det som kastes i dag, men håper ombruksplattformen på sikt vil løse dette, svarer Bjercke.

– Når tas ombruksplattformen i bruk?

– Det planlegges for full drift fra mai/juni 2024. Noen få utvalgte virksomheter som er med på et forprosjekt, får ta ombruksplattformen i bruk allerede fra februar 2024.

– Vi det koste noe å bruke ombruksplattformen?

– Å bruke ombruksplattformen som ansatt, enten for å gi bort eller skaffe møbler eller inventar, skal være gratis, svarer Bjercke.

Har store forventninger

Finansbyråden har store forventninger til hva som kan bli oppnådd ved bruk av den digitale ombruksplattformen.

– Økt internt ombruk i kommunen, reduksjon av nyinnkjøp, innkjøpskostnader, avfall og klimaavtrykk, mer effektiv bruk av kommunens arealer og bedre praksis for ombruk, reparasjon og redesign, ramser Bjercke opp.

– I tillegg håper vi en ringvirkning vil være å fremme lokalt næringsliv, innovasjon og arbeidstrening.

– På sikt ser vi for oss at løsningen skal utvides til å inkludere både transporttjenester, lagerløsninger og reparasjonstjenester. På den måten legger vi enda bedre til rette for å enklest mulig kunne ombruke, sier Bjercke også.

Dette er i tråd med det nye byrådets ambisjon om å «gjøre Oslo til et forbilde innenfor sirkulær økonomi».

– Deling, gjenbruk, ombruk og materialgjenvinning er helt sentralt når vi skal nå klimamålene og kutte utslipp. At Oslo kommune må bli sirkulær er det bred enighet om i bystyret. Arbeidet med ombruksplattformen ble igangsatt av det forrige byrådet og er helt i tråd med dagens blågrønne byråd sin politikk.

Hallstein Bjercke, Finansbyråd i Oslo kommune

Ombruk skjer allerede i noen av Oslo kommunes virksomheter. Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) pusset nylig opp sine lokaler på Helsfyr, og benyttet seg da av mye ombruk og redesign av møbler, i samarbeid med interiørarkitekter. (Foto: Oslo kommune)

– Som på Finn.no

For å få på plass den nye ombruksplattformen har Oslo kommune inngått en avtale med teknologiselskapet Loopfront.

Selskapets digitale plattform «for ombruk og sirkulære prosesser» ble tatt i bruk i 2019, og nå er en rekke kommuner, som Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, blant kundene.

Kommersiell leder Taru Holm i Loopfront, trekker paralleller til en svært populær og vel etablert tjeneste, når hun skal forklare hvordan ombruksplattformen deres fungerer.

– Som på Finn.no søker du for eksempel etter en stol, finner bilder av aktuelle stoler og velger den du vil ha, i stedet for å kjøpe en ny, forklarer Holm.

– Når ombruksplattformen tas i bruk, starter du med å fokusere på det du eier, men ikke bruker, og som kan egne seg til gjenbruk. Det skaper synlighet for andre. Etter hvert som registreringen skaleres opp, kan det oppnås voldsomme gevinster. Vi har vært vant til bruk og kast, men nå tar vi et steg tilbake for å ta vare på det man har og sjekke hva man eier, før man kjøper noe nytt.

Arild Nilsen, daglig leder i Loopfront

Slik arter Loopfronts ombruksplattform seg for brukerne. I løpet av første halvår 2024 skal Oslo kommunes virksomheter kunne ta den i bruk, er byrådets plan. (Foto: Loopfront)


Les hele saken på Dagsavisen.no