Bærekraft står nå sentralt i internasjonal politikk. Det er ikke lenger et spørsmål om hvorfor men hvordan man skal ta grep. Mange rammeverk er nå introdusert for å bidra til det grønne skiftet - EUs taksonomi, EUs Green Deal og FNs bærekraftsmål for å nevne noen. Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) og Statistisk Sentralbyrå (SSB) har utarbeidet et eget rammeverk som skal gjøre det lettere å møte disse bærekraftsmål for norske kommuner og bedrifter.
Det er store forskjeller på hvordan de ulike taksonomimodellene brukes og det kan være forvirrende med alle de nye reglene man skal forholde seg til. EUs taksonomi klassifiserer hvilke investeringer som er bærekraftige, mens KS/SSBs taksonomi klassifiserer og sorterer indikatorer for å måle bærekraft i bredere grad. Dette gir norske kommuner og bedrifter nyttig tilleggskunnskap om bærekraftsmåling.
Modellen som SSB har utviklet på oppdrag fra KS tar derimot utgangspunkt i medlemmenes, kommunenes, ønske om å være særlig egnet til å vurdere og sortere indikatorer på regionalt og lokalt nivå i tråd med kommunenes behov. Den er utformet generisk og med fokus på å identifisere dimensjonene ved en indikator som er nødvendig å avklare for alle bruksområder, uavhengig av geografisk nivå. På det laveste nivået er derfor taksonomien skreddersydd for et lokalt perspektiv, men oppbyggingen på høyere nivåer vil være godt egnet som et utgangspunkt også for andre bruksområder og geografiske nivåer, både nasjonale og globale.
Rapporten har tre hoveddeler: Kapittel 2 presenterer taksonomimodellen skjematisk med tilhørende kommentarer samt utvalgte spørsmål og svar.
Kapittel 3 gjennomgår relevant litteratur på området, der leseren kan finne flere detaljer og vurderinger som underbygger tanken bak taksonomien.
Kapittel 4 viser til fire eksempler på anvendelse av taksonomien i praksis når en skal klassifisere indikatorer.
«Det er et veldig nyttig dokument SSB har publisert som jeg oppriktig tror vil være et nyttig verktøy for alle i kommune-Norge som jobber med bærekraft. De siste årene er det blitt fattet stadig flere politiske vedtak om å utarbeide klimaregnskap, og ikke minst gjøre beregninger på fotavtrykk fra ulike prosjekter og aktiviteter» - Rune Aale-Hansen, adm. dir. i NKF
Kommuner og fylkeskommuner kjøper varer og tjenester for mer enn 200 milliarder kroner årlig, ifølge KS Innkjøpsforum -Årsforsamling 2022. Med dette følger et stort samfunnsansvar.
Det oppfordres i større grad til at kommunene og fylkeskommunene skal bruke sin innkjøpsmakt for å påvirke samfunnsutviklingen i en bærekraftig retning. KS poengterer også at de bør ta aktivt eierskap til anskaffelsesprosessene, samtidig som prosessene profesjonaliseres.
FNs bærekraftsmål bør i tillegg stå sentralt hos alle sektorer som selger varer og tjenester til det offentlige
Bærekraftsnettverket er en samarbeids- og læringsarena for norske kommuner og fylkeskommuner i arbeidet mot bærekraftsmålene. Nettverket jobber mot en strategisk og systematisk tilnærming til:
Ønsker du å komme i gang med planlegging av ombruk?