Logg inn
4 min read

Den norske taksonomien: Hva du må vite

Featured Image

Bærekraft står nå sentralt i internasjonal politikk. Det er ikke lenger et spørsmål om hvorfor men hvordan man skal ta grep. Mange rammeverk er nå introdusert for å bidra til det grønne skiftet - EUs taksonomi, EUs Green Deal og FNs bærekraftsmål for å nevne noen. Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) og Statistisk Sentralbyrå (SSB) har utarbeidet et eget rammeverk som skal gjøre det lettere å møte disse bærekraftsmål for norske kommuner og bedrifter.


Det er store forskjeller på hvordan de ulike taksonomimodellene brukes og det kan være forvirrende med alle de nye reglene man skal forholde seg til. EUs taksonomi klassifiserer hvilke investeringer som er bærekraftige, mens KS/SSBs taksonomi klassifiserer og sorterer indikatorer for å måle bærekraft i bredere grad. Dette gir norske kommuner og bedrifter nyttig tilleggskunnskap om bærekraftsmåling.

Blant annet vil det bli enklere å identifisere hvilke av FNs bærekraftsmål som mangler gode indikatorer, og hvor det trengs mer forskning og indikatorutvikling. I tillegg vil det bli mulig å koble sammen datakilder som ellers ikke er koblet sammen og dermed danne ny kunnskap om bærekraftsarbeidet som gjøres, både lokalt, nasjonalt og globalt. KS/SSBs taksonomi vil også gjøre det enklere for kommuner, fylkeskommuner og andre å måle egen innsats i arbeidet med FNs bærekraftsmål.

Gjør anskaffelsesprosessen bærekraftig. Vi hjelper deg!

 

Ikke EUs taksonomi


KS/SSBs taksonomi må ikke forveksles med EUs taksonomi som er bærekraftige finansaktiviteter knyttet til EUs Green Deal. Den er et regelverk for bærekraftige finansaktiviteter og danner grunnlaget for en felles europeisk definisjon av hva det vil si at investeringer er bærekraftige. Denne taksonomien bidrar til å drive kapitalstrømmer mot en mer bærekraftig økonomi, og er et viktig element for å nå målet om karbonnøytralitet innen 2050. Så hva innebærer den norske taksonomien?

Modellen som SSB har utviklet på oppdrag fra KS tar derimot utgangspunkt i medlemmenes, kommunenes, ønske om å være særlig egnet til å vurdere og sortere indikatorer på regionalt og lokalt nivå i tråd med kommunenes behov. Den er utformet generisk og med fokus på å identifisere dimensjonene ved en indikator som er nødvendig å avklare for alle bruksområder, uavhengig av geografisk nivå. På det laveste nivået er derfor taksonomien skreddersydd for et lokalt perspektiv, men oppbyggingen på høyere nivåer vil være godt egnet som et utgangspunkt også for andre bruksområder og geografiske nivåer, både nasjonale og globale. 

Rapporten har tre hoveddeler: Kapittel 2 presenterer taksonomimodellen skjematisk med tilhørende kommentarer samt utvalgte spørsmål og svar.

Kapittel 3 gjennomgår relevant litteratur på området, der leseren kan finne flere detaljer og vurderinger som underbygger tanken bak taksonomien.

Kapittel 4 viser til fire eksempler på anvendelse av taksonomien i praksis når en skal klassifisere indikatorer.

«Det er et veldig nyttig dokument SSB har publisert som jeg oppriktig tror vil være et nyttig verktøy for alle i kommune-Norge som jobber med bærekraft. De siste årene er det blitt fattet stadig flere politiske vedtak om å utarbeide klimaregnskap, og ikke minst gjøre beregninger på fotavtrykk fra ulike prosjekter og aktiviteter» - Rune Aale-Hansen, adm. dir. i NKF

 

Ta ansvar for endring: Ombruk må prioriteres

 

Kommuner og fylkeskommuner kjøper varer og tjenester for mer enn 200 milliarder kroner årlig, ifølge KS Innkjøpsforum -Årsforsamling 2022. Med dette følger et stort samfunnsansvar.

Det oppfordres i større grad til at kommunene og fylkeskommunene skal bruke sin innkjøpsmakt for å påvirke samfunnsutviklingen i en bærekraftig retning. KS poengterer også at de bør ta aktivt eierskap til anskaffelsesprosessene, samtidig som prosessene profesjonaliseres.

FNs bærekraftsmål bør i tillegg stå sentralt hos alle sektorer som selger varer og tjenester til det offentlige

 

Bærekraftsnettverket skal fremme samarbeid og læring

 

Bærekraftsnettverket er en samarbeids- og læringsarena for norske kommuner og fylkeskommuner i arbeidet mot bærekraftsmålene. Nettverket jobber mot en strategisk og systematisk tilnærming til:

  • utvikling av metoder for kartlegging, indikatorsett og system for måling og evaluering av det lokale og regionale bærekraftsarbeidet
  • å innarbeide lokale data om bærekraft i plan- og styringssystemene
  • bærekraftig organisasjons- og ledelsesutvikling som fremmer samarbeid på tvers av samfunnssektorer og forvaltningsnivå
  • å styrke innbyggerinvolvering og mobilisering
  • bærekraftige offentlige anskaffelser
  • bærekraftig verdiskaping

Norsk taksonomi

 

Ønsker din organisasjon å gjøre anskaffelsesprosessen mer bærekraftig? Kontakt oss for informasjon eller en demo-gjennomgang her:

Kontakt