Verdal og Stavanger kommune gjør sirkulær økonomi lønnsomt

Mange kommuner står overfor stadig strammere budsjetter og økende krav til bærekraft og grønn drift. Verdal og Stavanger beviser at det er mulig å gjøre sirkulær økonomi lønnsomt.

Les utdrag fra intervjuet med Torill Meistad (Energi- og klimarådgiver i Verdal kommune) og June Lima (Ombruksansvarlig i Stavanger kommune) fra vårt webinar "Økonomi i sirkulær økonomi". Kommunene deler sine innsikter og konkrete praktiske løsninger for å komme i gang og hvordan man kan budsjettere for sirkulær økonomi.

Hva var bakgrunnen for deres satsning på sirkulær økonomi i kommunen?

Verdal: Det er vel den obligatoriske øvelsen med 50 prosent kutt av CO2-utslipp og at Parismålet også kom inn i kommunene i kommuneplanens samfunnsdel. Når jeg kom inn i en helt nyopprettet stilling som rådgiver på energi og klima (som egentlig innebærer mye mer enn bare ombruk) i høsten 2022, så var det egentlig mitt oppdrag. Ombruk var et av de temaene jeg tok tak i da begynte å jobbe. Jeg har jo en stilling uten budsjett, uten penger, så takk til Klimasats for forprosjektmidler, det kom godt med.

Stavanger: Jeg ble ansatt som ombruksansvarlig i kommunen i desember i forfjor, så min oppgave er å fremme ombruk i kommunen og se på ulike måter der vi kan få til ombruk. Denne stillingen var en politisk beslutning som ble tatt, det var et initiativ fra Klima og miljøavdelingen. Det var noen eksisterende lager rundt omkring i kommunen, men det var ingen som hadde styring og kontroll på hva som var satt inn der, så det var et behov for å få kontroll på møbler, inventar og bygningsmaterialer. 

Fortell litt om hvordan dere jobber med sirkulær økonomi i kommunen i dag

Verdal: Vi valgte å starte med møbler. Det er veldig konkret, og vi så at det var mye veldig bra ting som bare ble stående igjen som ingen har oversikt over. Mange hadde et engasjement for at vi ikke bare kunne kaste det, men de som skulle rydde hadde ikke noe alternativ til den store avfallscontaineren ute på gårdsplassen, så vi tok tak i det.

Vi snakker om bærekraft, og ikke bare de fysiske møblene, klimaeffekten og de økonomisk besparelse her, men at det også kan gi vekst.

 - Torill Meistad (Energi- og klimarådgiver i Verdal kommune)  

Vi fikk opprettet et prosjekt som ga arbeidsutprøvingsmulighet for f.eks  ungdom som hadde droppet ut, og som trengte å finne en ny start. Så de har en arbeidsleder og jobbveileder, og de får prøve seg på noe praktisk som man har alt for lite av i skolen i dag. Se videoreportasje fra NRK midtnytt om vekstbedrift i Verdal kommune som pusser opp møbler.

Vi jobber også med ombruk av byggematerialer. Vi så jo at den største klimaeffekten ligger i å bruke byggene der de står i størst mulig grad. Så i og med at vi har en del utskifting av bygg nå skole, barnehage og et nytt helse-, bo- og velferdssenter, da så begynte vi å se på muligheten for å gjenbruke eksisterende bygningsmasse. Dette er en rehabilitering av eksisterende bygg, som har blitt grundig vurdert i en mulighetsstudie. Med beregninger av LCA, LCC og energi for alternative løsninger.




Stavanger:  Foreløpig så er det jo mest møbler og inventar, men vi har og en del bygningsmaterialer. Men det er noe vi tenker at vi skal satse enda mer på framover. Så det lageret vi har nå har vi allerede fylt opp med møbler, men det er også litt byggematerialer. Men så har vi også litt andre lokasjoner i kommunen der det er lagret litt på ting.

 
De møblene vi har på lageret, og selger og ombruker i dag, er er hovedsakelig hentet fra kommunale bygg, så internt i kommunen, men så har vi også fått donert en del fra eksterne virksomheter. Så vi samarbeider mye på tvers av seksjonene i kommunen. 

Vi har godt samarbeid med for eksempel Arbeidstreningssenteret. De hjelper oss både med transport av møbler og inventar, henting og levering. Også har vi også alltid noen fra arbeidstreningssenteret på lageret som hjelper med diverse arbeid, f.eks oppussing.

Så disse møblene er mest fokusert ut mot arbeidsplasser i kommunen, men det er jo også til skoler, barnehager og kontorplasser. Det er mest slike typer møbler vi tar vare på og ombruker, vi bruker da Loopfront. 

Vi fikk også signert en møbelærklæringsavtale i kommunen i desember 2023, som sier at alle som jobber i kommunen må først sjekke med ombrukslageret om det finnes noe de kan bruke der, før de får lov å bestille noe nytt. 

- June Lima (Ombruksansvarlig i Stavanger kommune)

Hvordan har dere budsjettert for ombruk i kommunen?

Verdal: Mye sprang ut av de forprosjektmidlene fra Klimasats. Det vil jeg si er gave, fordi det er penger vi kan bruke til faktiske utgifter som vi da matcher med egeninnsats. Og det var jo det som utløste samarbeidet med vekstbedriften.

Vi bruker driftspersonalet til å registrere, til å demontere, til å sortere og ta være på ting. Det kom omtrent kø på døra her når det var et hus som skulle tømmes, for det skulle renoveres, og da gjalt det å få det inn i Loopfront og stå klar med QR-kodene.

Dersom en barnehage eller kulturavdelingen ønsker å få møbler, f.eks til et bibliotek, da betaler de selv for den oppussingen, og det er stort sett for materialer. Så vi har ikke mye penger til møblene direkte, og vi bruker ikke tid på og ta betaling, det er merarbeid for oss å drive med kjøp og salg. Vi gir bort, og det er annonsert på våre intranettsider at det er gratis til alle virksomhetene i kommunen.

Vi har registrert omtrent 500 møbler og inventar i Loopfront, og mesteparten har fått ny bruk. Hvis vi trekker i fra utgiftene, har vi spart ca. 830 000 kr i innkjøpskostnader, ca. 21 tonn avfall og ca. 6 tonn CO2. 



Stavanger: Som nevnt tidligere, så var jo dette en politisk bestilling. De ønsket oppstart av en ombrukssatsning, så da ble det i første omgang satt av 12 millioner kr over fire år. Det er da 3 millioner i året. Vi har ikke brukt 3 millioner i året så langt, og pengene er heller ikke øremerket kun for det, så kan det også gå til andre prosjekter i kommunen.

Vi leier vårt eget kommunale lager, også er jeg ansatt i 100% stilling som ombruksansvarlig. Vi fikk nettopp ansatt en lager- og logistikk koordinator, også jobber min leder 40 % med ombrukssatsingen. Vi har også en tømrer på utlån internt i fra kommunen, og noen på arbeidstrening. Når det kommer til kostnader på redesign, så er det prosjektene som tar de utgiftene.

Kostnadsbesparelsene, siden Loopfront ble rullet ut i kommunen for halvannet år siden, er på ca. 3,2 millioner i sparte innkjøpskostnader på møbler. Men så har jeg også jobbet på et byggeprosjekt, på et sykehjem hvor det egentlig skulle komme inn nye møbler, men det utfordret jeg litt. Budsjettet som ble foreslått ville ha kostet 7 millioner på nye møbler, men det fikk vi ned til i underkant av fire, så det ble spart 3 millioner på det prosjektet. Så det er der vi ser de store besparelsene kan komme raskt.

Vi opplever at folk er mer og mer positive til dette med ombruk, og jeg tror at det bare blir større og større, og vi har snart på plass en en rammeavtale på brukte møbler.

Hør Torill og June fortelle mer om budsjettering for ombruk, resultater fra ulike prosjekter, fremtidsplaner og deres tips til andre kommuner og virksomheter som vil satse på Sirkulær økonomi. Bølgen Bærekraftsenter deler også deres erfaringer med ombruksprosjekter, budsjetter og ulike støtteordninger for sirkulære prosjekter. Se opptak av webinaret her.

Ønsker din virksomhet å satse på sirkulær økonomi og ombruk? Loopfront har over 80 kunder i offentlig og privat sektor som benytter plattformen i sitt arbeid med ombruk. Vi hjelper gjerne din virksomhet med å komme i gang!