Trondheim kommune:  Man trenger ikke å vite alt for å starte

Trondheim kommune ser ikke bare på potensialet innenfor sirkulærøkonomi, de tar nå praktiske grep for å øke sirkulariteten innenfor bygg og anlegg i kommunen. De er kanskje den første kommunen i Europa som systematisk går over til en sirkulær forvaltning av byggematerialer og inventar. For å høre hvordan de har gått frem har vi snakket med Nina Skar, anskaffelse og kontraktsansvarlig, og Hege Wik, prosjektleder for den tverrenhetlige prosjektgruppen i Trondheim kommune som ser på gjenbruk av materialer fra bygg og anlegg.

Dere er kanskje den første kommunen i Europa som går over til en sirkulær forvaltning av byggematerialer og inventar. Hvordan kom dere hit?

Det ble tatt opp som en politisk sak for et par år siden og det viste seg å være stor villighet høyere oppe i systemet. Både ledere og politikere var interesserte i å gjøre en forskjell for miljøet, og ting ble derfor satt i bevegelse. Det ble opprettet en egen prosjektgruppe på tvers av enheter i kommunen med mål om å øke andelen gjenbrukte materialer i Trondheim kommune sine prosjekter i tråd med eksisterende og kommende forskrifter og planer. Et budsjett på 2.5 millioner kroner som var øremerket gjenbruk ble også opprettet. Åpen dialog med prosjektgruppa og de ansvarlige innen bygg og anlegg har bidratt mye til vellykkede prosjekter. 

Trondheim kommune som byggherre investerer årlig rundt 1 milliard kroner i nybygg og rehabiliteringsprosjekter. Dette inkluderer skoler, barnehager og helse- og omsorgssenter.  Vi ser at det er store mengder med inventar, møbler og byggematerialer som blir kastet og velger derfor å ta grep for å utnytte ressursene våre bedre. 

Kommunens verdier er “åpen, kompetent og modig” - og det er spesielt den siste vi har lent oss på i forhold til dette med gjenbruk. 

Vi må ta risikoen selvom det kanskje ikke er økonomisk gunstig i begynnelsen. Det er en investering, og som en stor kommune må vi ta ansvar.

I de fleste prosjekter er det ikke satt av midler og det har heller ikke vært gode planer eller veiledere på plass. Det har derfor vært mye armer og bein, men vi har heldigvis jobbet med rådgivere som har vært svært positive til gjenbruk. 

Det er også helt avgjørende at arkitektene man bruker på et prosjekt er interesserte i å ha en høy grad av gjenbruk. Dersom de ikke er positive til dette, så er det veldig vanskelig å få til et sirkulært prosjekt.

Vi har nå opprettet en "egen avdeling" for gjenbruk. Det er foreløpig bare to personer som skal ta seg av registrering i ombrukskartleggingen. Vi har vært heldige å ha en database via Loopfront, fordi det har gjort at vi har fått gjenbrukt veldig mye allerede. Nå har Grønn Byggallianse og Statsbygg utviklet en ny veileder for bestilling av ombrukskartlegging før riving og rehabilitering av bygg som også vil bidra til at det er lettere med systematisk ombruk.

Hva ønsker dere å oppnå innenfor sirkulær økonomi?

I følge SSB genererte byggeaktivitet i Norge 2 millioner tonn avfall i 2019. Dette utgjør 20% av alt avfall.  Når vi fokuserer på ombruk reduserer vi både utslipp fra brukte materialer og man vil i tillegg putte mindre press på ressursutvinning. 

I Trondheim kommunes miljøstrategi for bygg 2018-2021 skal vi være pådrivere for den sirkulære økonomien for å redusere klimagassutslipp i hele kretsløpet.

Per Andreas Hareide, prosjektleder, utbygging Trondheim Eiendom har uttalt at i fremtiden vil alle prosjekter som nybygg, rehabilitering, oppussing få krav på seg om at gjenbrukspotensialet skal kartlegges i forkant av prosjektet. Man vil i størst mulig grad bruke donor-bygg for å skaffe materialer til å skape nye prosjekter og håper på bedre og bedre økonomisk gevinst på sikt.

Kilde: Vimeo

Hvorfor gikk dere ut med anskaffelse av en digital plattform for deres arbeid?

Det er helt nødvendig å ha en database som gir en totaloversikt på alt av bygningsmaterialer som umiddelbart er klart for gjenbruk internt i kommunen. Interiøret som ble kartlagt og funnet gjenbrukbart ble nøye registrert og prosjektert inn i det nye rehabiliteringssenteret før det ble lagret.

Det er avgjørende å kartlegge alt man har på en strukturert måte for at effektivt ombruk og sirkulære løsninger skal fungere.

Basert på den lille erfaringen vi har, er det en nødvendighet å ha oversikt over hva man har. Det er også bra at man kan reservere det som er tilgjengelig slik at man ikke tror det er ledig og så er det andre som planlegger å bruke samme møbel eller byggemateriale.

Vi jobber mot at det skal bli en selvfølge å sjekke plattformen før man vurderer å kjøpe nytt eller starter et nytt prosjekt.

Det er mål om at det på sikt blir en obligatorisk del av vår drift, og vi ønsker da å kreve at rådgivere sjekker databasen før nye anskaffelser engang vurderes. Hovedmål for hele Trondheim Eiendom er miljø, og vi ønsker å allokere målekort for gjenbruk i alle anskaffelser for å insentivere dette.

Hva er deres anbefaling til andre kommuner i Europa som vil gå over til sirkulære prosesser?

For å gå over til en sirkulær modell må man bare bare starte en plass. Det blir enklere og enklere etterhvert som man lærer og man må bare tørre å ta risikoen.

Det krever noen investeringer i begynnelsen og det er ikke nødvendigvis gunstig med én gang, men det er en god investering på sikt. Denne investeringen må man på et tidspunkt ta uansett, så man kan like gjerne starte nå og lære på veien. Videre er det viktig å ha gode rådgivere som forstår viktigheten av sirkulære tiltak med på prosjektene man utfører. 

Byutviklingsdirektør i Trondheim kommune, Einar Aassved Hansen, mener det er viktig å klare å stimulere og motivere folk til å velge å ombruke og gjenbruke. Han sier at han er stolt av Trondheim kommune fordi de går foran og viser gode eksempler. 

Nina Skar og Hege Wik understreker igjen viktigheten av å ha en digital plattform som gjør kartleggingsprosessen enklere og muliggjør reservasjoner av inventar, byggematerialer og inventar. Dette i tillegg til å samarbeide med arkitekter og rådgivere som tar sirkularitet på alvor.

Nina Skar, Trondheim Kommune