Arendalsuka: Digitalisering og dokumentasjon for en sirkulær byggenæring

For deg som ikke fikk være med på Arendalsuka har vi laget et sammendrag av det viktigste som ble diskutert innen bygg og anlegg. Ting som ble gjennomgått var blant annet klimaspørsmålet, grønn omstilling, teknologioptimisme og framtidens arbeidsplasser - så her er det mye spennende som skjer fremover!

Et møte mellom innovatører og sirkulære støttespillere

I år var nok det mest dominerende likevel gleden over å kunne være samlet igjen. Gleden over å nettverke, lære, påvirke, samtale og lobbe. Det var stor begeistring blandet med litt opparbeidet sosial forsiktighet - dette kan vi bli vant til igjen! 

Tid for å implementere: Sirkulære tiltak for bærekraft

Drøyt 30 aktører innen bygg og eiendom hadde gått sammen om å arrangere en lang rekke seminarer under vignetten Bygg Arena Arendal. Fikk du dem ikke med deg, kan du se dem alle her. 

Det var stor samstemthet blant byggebransjens aktører om at tida framover nå handler om å skalere og bevege oss fort. Å bruke det vi har lært, testet og gjennomført innen bærekraft og sirkularitet de siste årene til å gjøre det til den vanligste måten å bygge på. 

Næringslivet ser nå langt framover. De vil lage varige forretningsmodeller og gode grønne løsninger som både vil bidra effektivt på CO2-kutt og stå seg i et livsløpsperspektiv. Det er interessant at denne langsiktigheten krasjer i møte med politikere, som tross store vyer ofte bare ser fire år fram i tid til neste valg. 

Et talende eksempel på dette var seminaret “Den glemte klimakjempen” på Bygg Arena Arendal. Statsråd Nikolai Astrup sa der at vi må skynde oss sakte for å få med både små og store bedrifter, og for å være sikre på at grepene vi tar er riktige. Han møtte motbør fra flere av bygg-aktørene i panelet, som tvert imot mente at nå er det tid for å løpe raskt.

Vi kan ikke skynde oss langsomt for å “få med alle”, det finnes ambisiøse folk i både små og store bedrifter, og alle er klare, det er fart som gjelder nå.

Digitalisering av kjernevirksomheten er essensielt 

Samstemtheten var stor på de fleste teknologi- og bygg-relaterte arrangementene i Arendal: Vi har løsningene, det haster med å ta dem i bruk. Vi må gå fra pilot til volum. 

På Sintef og Telenors arrangement om grønn digital teknologi fram mot 2030, tok investor Birger Steen til orde for at vi må utnytte koronaeffekten av digitaliseringen. Nå er det ikke lenger en transformasjon vi står i, nå er det digitalisering av kjernevirksomheten som gjelder. Sintefs direktør Alexandra Beck Gjørv understreket at det er behov for en digital innsats for 2030, der datadrevet innovasjon gjør deling lettere. Post korona går vi fra dugnadsånd til et grønt, globalt kappløp. 

Livsløpet trenger ikke være dyrere, men det er de initielle kostnadene de fleste er redde for. Derfor ble behovet for gode støtteordninger ofte løftet opp. Det vil kunne gjøre sirkularitet til standard i alle prosjekter. For eksempel understreket Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse at BREEAM Very Good ikke koster noe ekstra i dag.

Å være Excellent koster, men alle trenger ikke være innovative og ledende. Nå må vi opp i volum. Det må bli vanlig å være god. 

Vanlige gjenvinnbare materialer gir stor effekt

På seminaret “Materialrevolusjonen - i samsvar med Paris-avtalen” presenterte Asplan Viak hovedfunn fra Enova-studien “Klimavennlige byggematerialer”. Budskapet var: Vi trenger ikke vente på en materialrevolusjon.

Bare ved å bytte til helt vanlige gjenvinnbare materialer som finnes på markedet, som massivtre, linoleum, trekledning, miljøbetong, vil bransjen kutte en tredel av utslippene.

Det er helt vanlige materialer som er lett tilgjengelige, her trengs ikke innovasjon. Bytter man i tillegg til lavutslippsmaterialer i konstruksjonsløsningene, blir effekten enda større.  Når dette kommer opp i volum vil det gi mye store utslipps-kutt fort.

Det ligger noen forutsetninger til grunn for å få dette til. Byggevarer må kartlegges for framtidig ombruk. Materialer og bygningsdeler må ombrukes og gjenskapes. Og byggematerialer må tas fra donorbygg så lokalt som mulig. Grønn byggalianse, Norsk eiendom og en rekke andre aktører har forfektet dette en god stund allerede, og budskapet ble gjentatt og understreket på seminaret “Den glemte klimakjempen”. 

Et sted det er mye å hente er hos offentlige og private leietakere. Det offentlige er største leietaker av næringsbygg, men ser fortsatt bare på pris og egnethet når de bestemmer seg for hvor de skal leie. Det ligger et stort potensial for leietakere til å sette miljøkrav. 

System og dokumentasjon er nøkkelen til storskala ombruk

I følge tall fra IKEA kastes 3,3 millioner møbler i Norge hvert år. Det er voldsomt i seg selv, men når IKEA også har tall på at 6 millioner møbler selges årlig, slår det enda hardere. Vi har et ansvar for å unngå at mer enn halvparten av alle omsatte møbler faller ut av økonomien. 

Det å kaste må kjennes som det minst attraktive. Vi må komme dit at brukbare ting ikke går ut av sirkulasjon. Et av virkemidlene er aktiv bevisførsel i hele verdikjeden. Da kan vi samtidig også bygge en infrastruktur for storskala ombruk. 

Med henvisning til prosjekter som KPMG-bygget, KA23, Asker kommune ble det gjennom uka trukket fram at systematisk jobbing og god dokumentasjon er helt sentralt for å få til sirkularitet i bygg.

Disse prosjektene bruker alle Loopfront, noe som omtales som alfa og omega for prosjektenes suksess.

I KA23 oppnådde de for eksempel 65 prosent klimagassreduksjon i forhold til andre referansebygg. Og hvis de bare ser på materialer, ble reduksjonen på hele 86 prosent. 

I stort handler det om å se livsløpskostnaden som en helhet. Sirkulære prosjekter har en høyere investeringskostnad, men det betales ned over et livsløp. Særlig når infrastrukturen og markedet rundt blir stadig mer etablert og bedre. 

Det haster å kutte utslipp og lage en sirkulær byggenæring

Enigheten runger: Det haster å kutte utslipp og lage en sirkulær byggenæring. Og skal man tro Arendalsukas mange seminarer er vi mange som nå tar utfordringen. Det bør kunne gi litt vei i vellinga. 

Ønsker du å komme i gang med planlegging av ombruk?