• Logg Inn
  • Registrer

Nå kommer nye krav til bærekraftsrapportering

Allerede fra 2021 strammer EU inn kravene. Men hva betyr det for din organisasjon, rent praktisk?

Sirkulær økonomi | Dec 22, 2020

Linda Simenstad
Linda Simenstad
Marketing manager


Vi har snakket med Lin Jacobsen Hammer, Sustainability Manager fra DNV GL, markedsledende aktør innen verifisering av bærekraftsdata. Hun forklarer hva innstrammingene innebærer.

Kravene til bærekraftsrapportering strammes inn i 2021, hva innebærer dette?

EU jobber for tiden med Green Deal (en viktig del av Europakommisjonens strategi for å implementere FNs 17 bærekraftsmål). Green Deal innebærer en taksonomi (et klassifiseringssystem med kriterier for å bestemme hvorvidt en aktivitet kan anses som bærekraftig) for 6 ulike industriområder, og i taksonomien vil det komme en del krav til blant annet sirkularitet.

Selskaper vil da måtte se på de aktivitetene de har, vurdere om de møter kravene som kommer fra EU, og så må de rapportere på hvordan de jobber med dem. Så fra 2021 må man altså begynne å rapportere på de aktivitetene som kan anses som bærekraftig (dvs. ifølge taksonomien). Da vil det være strengere for bedrifter enn det er i dag.

Finnes det etablerte metoder for bærekraftsrapportering i Europa nå, som man kan ta i bruk neste år?

Det finnes ca. 290 standarder for bærekraftsrapportering i dag. De dekker forskjellige områder: Noe går på miljø, noe på det sosiale aspektet, og noe på det finansielle.

Hvilke standarder som blir brukt, varierer. Med klimaregnskap kan man for eksempel følge ISO-14064, eller GHG-protokollen. Den mest kjente bærekraftstandarden er GRI (Global Reporting Initiative). Denne er det mange selskaper som bruker som veileder, mer enn å rapportere fullt og helt etter den.

EU jobber nå med en ny standard for rapportering av bærekraft, den er tenkt å samle de 290 til 1.

"EU jobber nå med en ny standard for rapportering av bærekraft, den er tenkt å samle de 290 til 1."

 

290 standarder - Handler noen av dem om rapportering på sirkulærøkonomi?

Om det finnes egne maler eller standarder for rapportering av sirkulærøkonomi, vet jeg ikke. Men det handler jo gjerne om å dokumentere:

  • Hvor kommer produktet fra?
  • Hvilken type råvare?
  • Hvilke typer utslipp (og hvor mye) er knyttet opp til produktet?

I tillegg kommer spørsmålet «Hvem skal rapportere om hvilken del av utslippet?» Det er det ikke alltid så lett å bli enig om. Sagt på en annen måte; hvor mye tar man med i klimaregnskapet sitt?

Er kjøperen av et produkt like ansvarlig for utslippet som produsenten? Hvem «eier» fraktutslippene, dersom produktet skal transporteres? Skal man ta med alle utslippene produktet har stått for tidligere, eller begynner man først å beregne når man får produktet inn i sitt prosjekt? Her er det mange svar, og man må se hvert enkelt tilfelle for seg.

DNV GL tilbyr flere kurs innen bærekraftrapportering, kan du si litt om dem?

Ja, hos oss kan man lære:

  • Hvordan sette opp et klimaregnskap
  • Hvordan sette opp en bærekraftrapport etter GRI rammeverket
  • Hvordan utvikle og implementere en Bærekraft- eller Klima og miljøstrategi i organisasjonen (rapportering faller også inn under her)

Hovedtrekkene i kursene er man må bestemme seg tidlig for hvordan man vil rapportere. Helst allerede når man utreder forhold som vil påvirke hvordan man definerer strategien sin.
Ofte påvirkes denne avgjørelsen av det interessentene, og deres krav til bedriften. Staten krever gjerne én ting, Styret noe annet, og så kommer eieren, kundene og naboen … Interessentene har gjerne også ulike ønsker om hvordan rapporteringen skal kommuniseres.

"Det kan være vanskelig å vite hvor mye påvirkning et produkt har på miljøet. Når Loopfront tilbyr en løsning som kombinerer utslippstall med den økonomiske gevinsten av å kjøpe brukt, blir det lettere å velge brukte produkter"

 

Loopfront samler inn data om materielle ressurser i organisasjoner. Hvor stor verdi kan den typen data ha for bærekraftsrapportering?

Jeg tenker at det har en veldig stor verdi. I valget mellom nytt eller brukt, så får du med de konkrete tallene i vurderingen. Du vet hvor mye du sparer, både i utslipp og i penger.

Det kan være vanskelig å vite hvor mye påvirkning et produkt har på miljøet, og mange bruker mye tid og ressursser på å finne det ut. Når Loopfront tilbyr en løsning som kombinerer utslippstall med den økonomiske gevinsten av å kjøpe brukt, blir det lettere å velge brukte produkter.

Lin J. Hammer, DNV GL

Lin Jacobsen Hammer | Lin.Jacobsen.Hammer@dnvgl.com | Mobil: +47 916 24 674

Relaterte artikler

Klar til å komme i gang?

Registrer deg for en konto eller snakk med oss.

Kom i gang
Kontakt oss
Go to top of page