Ombruk av byggematerialer: Et kinderegg for hele bransjen

Det skal være mulig å bygge uten avfall. Det vet Resirqel, den norske gründerbedriften som i likhet med Loopfront, arbeider målrettet med ombruk av byggematerialer. I dette intervjuet forteller arkitekt og ombruksrådgiver Lasse Kilvær om hvordan selskapet jobber tett på bygge- og eiendomsnæringen, for å vende vonde vaner, og drive næringen i en mer sirkulær retning.

Hva jobber Resirqel med for tiden?

–De største prosjektene vi jobber med nå om dagen, er store rehabiliteringsprosjekter. Der ser vi både på muligheten for å ombruke produkter og materialer fra de aktuelle prosjektene, men også på å hente inn fra andre prosjekter. Det er verdifullt, fordi det drar i gang markedet, forklarer Kilvær.

Har dere noen konkrete strategier, for å “dra i gang markedet”?

–Vi har flere, parallelle strategier. Vi driver for eksempel mye med foredrag, undervisning og rådgivning i prosjekter. Da går vi gjerne inn i en tidlig fase, for å løfte frem muligheter og kanskje også øke ambisjonene i prosjektene litt.

Vi samarbeider tett med byggherrer og prosjekteiere, og forsøker å gi dem eierskap til prosjektet. Vi prøver også å jobbe tett med de utførende entreprenørene. Jo mer samarbeid vi får til, jo bedre går prosessene.

Ser vi på de litt større strategilinjene, så har det handlet mye om å løfte frem problemer i forhold til tolkningen av regelverket. Det har jo Loopfront også vært med på. Og vi føler nå at vi har fått i gang en god dialog.

Dagens regelverk har gjort det vanskelig å etablere et marked for brukte byggevarer. Men i januar slapp regjeringen en pressemelding om at det skal bli enklere å bruke brukte byggematerialer om igjen.

Hva betyr denne endringen i regelverket for dere?

–Vi vet jo ikke enda akkurat hva den nye veilederen vil innebære. Men det store skiftet slik jeg ser det, er at man får en tydelig beskjed om å gå i retning av ombruk og sirkulær økonomi. Nå vil myndighetene og embetsverket stille seg på vår side. Da kan kanskje også de delene av bransjen som har vært skeptiske, se at det finnes muligheter.

Det har også vært tydelige signaler om at rehabilitering skal bli lettere; ofte må man gjøre unødvendig store endringer i et gammelt bygg for å oppfylle moderne krav.

Produsenter vil også kunne spille en viktig rolle videre, ved å hente inn varene sine og bruke dem på nytt. Flere av dem har allerede begynt å inkorporere resirkulerte, gjenbrukte materialer og kombinere dem med nye. Alt dette tror jeg er et viktig skille i utviklingen av en sirkulær byggebransje.

Så håper jeg at regjeringen klarer å følge opp alle initiativene. Det snakkes for eksempel nå om å øke CO2-avgiftene. Da er det viktig at man dirigerer pengene inn til å utvikle bærekraftige, sirkulære løsninger (slik det også har blitt gitt signaler om), og ikke bruker de pengene på å avlaste utslippene. Det må reelt koste noe å slippe drivhusgasser ut i atmosfæren.

Tross alle de grønne signalene fra regjeringen, er det fremdeles noen der ute som oppfatter ombruk av byggematerialer som nærmest umulig. Hva vil du si til dem?

–Jeg forstår dem godt. Jeg har møtt mange som har brukt av sin egen tid på denne problemstillingen og som lenge har jobbet for å få noe til å skje - Uten at det har skjedd så veldig mye. 

Det er viktig å begrense risiko ved å planlegge tidlig, skaffe god oversikt og involvere alle som skal være med på å utføre prosjektet

Man havner i en skvis mellom regelverk, manglende insentiver og en prosess der man kanskje ikke har lov til å gjøre så mye. Da blir man skremt, og får ikke lyst til å prøve igjen.

Derfor er det viktig å begrense risiko, ved å planlegge tidlig, skaffe god oversikt og involvere alle som skal være med på å utføre prosjektet. Kartlegging er en viktig del av dette, og altfor ofte skjer det senere i prosessen enn det som er ideelt. Vi vil helst begynne før riveentreprise er inngått, slik at vi kan være med å skrive dem.

Hvordan kan vi dempe risikoen ved ombruksprosjekter?

–Det kommer litt an på hvordan prosessen ser ut i utgangspunktet. Men det er i alle fall viktig å få ned risikoen for alle. Og da må det være en mer gjennomsiktig prosess. Å bygge opp erfaringer vil også hjelpe. De som tør å ta sjansen nå, vil få en fordel. For omstillingen kommer, den har allerede begynt. Vi må få ned utslippene. Og ombruk og sirkulær design må være en del av det, hvis vi skal kunne oppnå de målene vi har som samfunn. Både i Norge, Europa og resten av verden.

Resirqel og Loopfront jobber begge for å oppnå en mer sirkulær byggebransje. Hva tenker du blir det viktigste vi gjør fremover - Både sammen og hver for oss?

–Vi har jo det til felles at vi prøver å effektivisere prosessene, få ned kostnadene og tilgjengeliggjøre informasjon. Det arbeidet er viktig, fordi det er det som skiller de små forbilde-prosjektene fra hverdagsarkitektur.

Ambisjonen må jo være å lage prosedyrer og retningslinjer som er så gode at alle kan tjene på det. Potensielt burde ombruk vært et kinderegg for hele bransjen:

• Vi får ned utslippene

• Vi får dobbelt så mye lokal jobb, fordi vi kan demontere og montere

• Vi får en helt ny bransje, som kan tilføre kunnskap og informasjon inn i materialene

• Jeg tror også det vil komme mer spennende og unike prosjekter ut av det

Men den aller viktigste jobben vi gjør, er vel hele tiden å levere forsvarlige prosjekter med kvalitet, slik at de som er involvert ønsker å gjøre det igjen. Det er bare sånn vi kan komme videre.

Ønsker du å komme i gang med planlegging av ombruk?