Alle har lov til å selge brukte byggevarer

Pilotprosjektet Kristian August Gate 13 (KA13) er et ambisiøst ombruksprosjekt hvor Entra rehabiliterer bygget ved hjelp av mest mulig ombrukte byggemateraler. De har fått bistand av Kluge Advokatfirma for å besvare juridiske spørsmål underveis i prosessen, for å forsikre seg at materialbruket følger juridisk lovverk. Vi har intervjuet Matias Apelseth som er advokat i Kluges avdeling for Eiendom og Entreprise om juridiske spørsmål knyttet til ombruk.

Hvilket juridisk lovverk gjelder dersom offentlige bedrifter skal kunne selge brukte materialer til private, eller omvendt? Er det lov?

–Ja, alle har lov til å selge brukte byggevarer. Når det gjelder kjøp så utgjør anskaffelses-regelverket et hovedskille. Dette regelverket gjelder det offentliges innkjøp av varer og tjenester. Forutsetningen er imidlertid at anskaffelsen er av en viss verdi. Dersom anskaffelsens verdi er under 100.000,- vil ikke anskaffelsesregelverket komme til anvendelse.

For en del innkjøp av ombrukte byggevarer vil man derfor kunne foreta innkjøpet uten å følge anskaffelsesregelverkets prosedyrer. Reelt sett er det derfor ofte ikke noe juridisk skille mellom det offentlige og private som kjøpere av brukte byggevarer. Ellers er det, uavhengig av om hvem som er innkjøper, viktig å ha oversikt over kontraktsrettslige regler om funksjon og offentligrettslige krav av betydning. Når det gjelder de offentligrettslige reglene er både byggeteknisk forskrift, byggevareforordningen og forurensningsregelverket sentrale regler.

Matias Apelseth, advokat i Kluges avdeling for Eiendom og Entreprise

Om man skal kjøpe eller selge brukte materialer, hvordan kan man forsikre seg om at materialet er i forsvarlig stand?

–Her ligger svaret i den tekniske dokumentasjonen. Ved ombruk av byggematerialer av nyere dato kan dette ligge i tiltaket/prosjektet. Foreligger ikke dette fra den opprinnelige bruken/omsetningen (eller den foreligger, men tidens tann og slitasje kan ha endret egenskapene) så må det utføres særskilte tester. Ofte bør også den prosjekterende involveres før innkjøp, hvert fall dersom byggevarens egenskaper har innvirkning på prosjekteringsarbeidene. Ved ombruk ser vi ofte at prosjekteringen må tilpasses materialene, og ikke omvendt, slik vi er vant med fra tradisjonelle byggeprosjekter. Om det av ulike grunner ikke er aktuelt å utføre tekniske tester så kan det være at ulike reguleringer, for eksempel en garanti, i kontrakten med selger kan gjøre nytten.

Skulle det vise seg at materialet ikke holder mål, vil man da kunne gjøre selgeren ansvarlig for utgifter til å utbedre, eller bytte ut, den ombrukte byggevaren. Men siden TEK krever oppfyllelse av funksjonskrav så ser vi i praksis at bruken av tekniske tester er viktig. I tillegg følger det av forurensningsregelverket at skadelige stoffer skal ut av kretsløpet. Man må derfor ha kjennskap til byggevarens egenskaper.

Har det skjedd noen endringer i lovverk de siste årene som har hatt en innvirkning på bransjen, og som gir oss eventuelle muligheter eller hinder i dag, man kanskje ikke hadde for ti år siden?

–I mine øyne er det byggevareforordningen fra 2014 som utgjør den viktigste «nyvinningen». Denne forordningen kommer fra EU og stiller krav til dokumentasjon, herunder CE-merke og samsvarserklæring, for at byggevaren kan omsettes på markedet. Men i motsetning til mange nyvinninger så er dette dessverre et regelverk som, gjennom et rigid fokus på tilvirkningsprosessen før den opprinnelige omsetningen av byggevaren, utgjør en reell hemsko for ombruk i byggebransjen.

Det er derfor viktig å «komme rundt» dokumentasjonskravene i byggevareforordningen. Den enkleste veien rundt byggevareforordningen er å ombruke byggevarer av eldre dato, men det kan jo være problematisk opp mot dagens funksjons- og forurensningskrav i henholdsvis byggeteknisk forskrift og forurensningslovgivningen.

I løpet av de ti siste årene har TEK10 også blitt erstattet med TEK17, men når det gjelder ombruk representerer ikke TEK17 noe av nevneverdig betydning. De siste årene er det derimot endringen i bransjens syn på, og ønske om, grønnere prosjekter jeg vil trekke frem som det mest positive.

I samarbeid med Entra skrev dere en artikkel før jul til Bygg.no der det ble forklart hva som skulle til for at materialet som ble ombrukt til prosjektet Kristian August gate 13 (KA 13) kunne tas i bruk i tråd med juridisk lovverk. Artikkelen konkluderer med at dere etterlyser tiltak og regelendringer fra myndighetene som kan fjerne bremseklossene. Hvilke lovendringer er det dere ser for dere kan effektivisere prosessen?

–For at ombruk skal bli den nye normalen i store og små byggeprosjekter så er det flere ting som må plass. Det viktigste er selvsagt at bransjeaktører, og markedet, ønsker grønnere prosjekter og økt ombruk. Her gjør jo Loopfront en kjempeinnsats!

Når det gjelder det juridiske så er det helt nødvendig å få gjennom endringer i byggevareforordningen. I Norge er vi stort sett pragmatiske, vårt fokus er om byggverk er trygge og funksjonsdyktige, men vår tilnærming kolliderer åpenbart med det formalistiske regelverket i EUs byggevareforordning. Her er det et større og tidkrevende arbeid som må til i EU, og jeg vet at DiBK (Direktoratet for byggkvalitet), er involvert i en dialog. Men det vil ta tid, og i mellomtiden er det sentralt for bransjen at vi får større grad av klarhet i hvordan DiBK vil forstå og praktisere byggevareforordningen, for nå er det i stor grad opp til bransjeaktørene å manøvrere i regelverket. Det ligger selvsagt på DiBK som tilsynsmyndighet å avklare regelverkets rekkevidde – ikke bare for å hjelpe næringen, men også fordi dette kan forhindre (utilsiktede) brudd på regelverket.

Ønsker du å komme i gang med planlegging av ombruk?