100% ombruk og et veldig  fint resultat

Intervju med Hans Fløystad,  Agder fylkeskommune

Hans Fløystad er klima- og miljørådgiver i Bygg og Eiendomsavdelingen i Agder fylkeskommune, og jobber til daglig med miljøledelse i fylkeskommunen, og særlig klima, energi og ombruk i byggeprosjekter. Han er også ansvarlig for bruk av Loopfront i Agder og er prosjektleder for pilotprosjektet på ombruk.

Hva var det som gjorde at dere ønsket å satse på sirkulærøkonomi?

Regionsplan Agder 2030 som er styrende for oss, slår fast at “sirkulær økonomi, der ressurser og produkter gjenbrukes skal være et hovedprinsipp for næringsutvikling og vekst”. Det er mange som ønsker en slik overgang fra bruk-og-kast-praksisen, og som har vært påpasselige med å ombruke møbler mellom våre videregående skoler og  kontorvirksomheter.

Ved fylkessammenslåingen ble det ekstra utfordrende å holde oversikt over hvor det var ledige møbler og hvor det var behov for møbler.

Vi hadde ingen tradisjoner med å se over den gamle fylkesgrensa og interne rutiner med Excel ark var både tidkrevende og utilstrekkelige.

Helt konkret så gikk vi til anskaffelse av Loopfront med mål om å få til mer ombruk knyttet til tre byggeprosjekter. Dette blir fylkeskommunens innsats i egen virksomhet for å bli mer sirkulære.

Hvordan startet tanken om ombruk for prosjektet ved Fagskolen?

Vi hadde et stort flytteprosjekt pågående med Fagskolen i Agder, hvor vi skulle flytte ut og ville kaste minst mulig. Vi fikk leid inn Bølgen Bærekraftsenter, som utførte kartleggingen i god tid i forkant. Bølgen kartla fagskolen før Agder fikk egen Loopfront-lisens.

Å få kartlagt tidlig var viktig, slik at de som jobbet med den nye skolen fikk tid til å planlegge før vi la ut møblene tilgjengelig til andre.

Vi ga byggdriftere tilgang til vårt Loopfront-system, siden de vet hva som finnes på lager, samt avdelingsledere på 10 videregående skoler som sitter på budsjett og er opptatte av å skaffe ting rimelig.

Vi sparte mye tid på å la folk hente det de hadde reservert i Loopfront. De som hentet møbler ordnet transporten selv. Det var effektivt, men vi hadde ikke full kontroll, ettersom det ikke var en byggdrifter på lokasjonen. Det hadde vært enklere dersom vi skulle flyttet ut av et bygg vi selv eier og har ansatte i. Likevel ble prosjektet vellykket, ettersom det ikke ble kastet noe som var brukbart. Vi var litt heldige da utdanningsavdelingen plutselig fikk behov for å innrede en ny avdeling.

Der ble det 100% ombruk og et veldig fint resultat.

Det er estimert at dere har besparelser på 2,43 millioner NOK, 22 tonn CO₂-ekvivalenter og 16,6 tonn avfall ved å ha ombrukt 500 møbelenheter hos Fylkeskommunen i stedet for å kjøpe nytt. Hva tenker dere om disse besparelsene?

Det er faktisk mer enn 500 utgående møbler fra Fagskolen som har blitt ombrukt. Det er et veldig bra resultat for prosjektet, og ikke minst bra at vi ikke har kastet noe av verdi.

Vi har også fått til ombruk slik at de brukte møblene har kommet til anvendelse på steder hvor de passer godt – de framstår ikke som en nødløsning i mangel på bedre alternativer. For eksempel er det meningsløst med nye møbler der elevene har sin betong-lab.

Dette var vårt første forsøk og vi hadde ikke helt kontroll på prosjektet, det gjorde at SMI-skolen i Arendal fikk en ergerlig bomtur til Kristiansand.

De økonomiske estimatene er nok grove, men viser at det er ganske mye verdier i det vi allerede har og ressurser vi kan spare. 

Hvilke råd vil dere gi andre organisasjoner som ønsker å bli sirkulære?

• Jobb både med egen virksomhet og på regionalt nivå med hele økosystemet!
• Koble på samarbeidspartnere og leverandører for å styrke verdikjeden.
• Ha avfallsminimering, sortering, og ikke minst innkjøpsavtaler på sirkulær møbelanskaffelse i fokus. Vurder krav om at en andel av møblene skal være brukte. Lang levetid og kvalitet er viktig i en slik møbelavtale. Etterspør tjenester som reparasjon, redesign eller en serviceavtale om vedlikehold når man inngår rammeavtale.
• Skap et lokalt marked for sirkulære tjenester. Møbler og inventar er en god start for å få til intern ombruk i størst mulig grad. Deretter kan man koble seg på flere kommuner og virksomheter. Agder fylkeskommune ønsker nå å bidra til å etablere OmbruksHUBSørlandet etter initiativ fra Bærekraftssenteret i Kristiansand. 

Man bør begynne med det enkleste, nemlig kartlegge hvilke ressurser man har. Nå har vi invitert avdelingsledere og byggdriftere til å melde ifra om de har noe å dele. Jo mer de deler desto mer kan de vente å få tilgang på når nye behov oppstår.

Hvordan vil dere si at Loopfront som plattform støtter deres sirkulære arbeid?

Loopfront har støttet oss godt med vårt sirkulære arbeid. Det er lett og greit å kartlegge og gir nye brukere en umiddelbar positiv opplevelse. Man må få inn flere materialer slik at det er noe å hente når man besøker plattformen. Vi trenger mer volum for å holde Loopfront-plattformen varm.

Det blir jo forskriftsfestet snart å kartlegge materialer før riving, så vi skal begynne å bruke Loopfront til byggematerialer også.