Visste du at det årlig kastes rundt ti millioner tonn med møbler i Europa, til tross for at de er i god stand eller kan repareres, re-designes eller material-gjenvinnes? Bruk og kast har blitt sett på som den “enkleste løsningen”, men mange glemmer at avfallshåndtering og nykjøp av møbler er både kostbart og miljøskadelig.
Møbler slik som kontorstoler inneholder mange komponenter av plast og metall, som er vanskelig å energi-gjenvinne, og dermed går til deponi. Dette er generell praksis hos de fleste eiendomsbesittere, både offentlige og private.
Mange er ikke klar over at ombruk er et enklere og mye mer lønnsomt alternativ, i tillegg til besparelser i avfall og CO2. Ombruk av møbler og inventar genererer også nye arbeidsplasser innenfor reparasjon og re-design.
Foto: Glomma Industrier
Vi har kontaktet en av bedriftene som driver med re-design av møbler i industriell skala i Norge. Hos Glomma Industrier AS i Årnes blir gamle møbler til nye for kun en tredjedel av prisen. Blant annet trekker de om gamle kontorstoler, og gir møblene nytt liv. Stolene består av mekaniske deler i stål og plast, og disse har lang holdbarhet. Ved å skifte hjul og trekke om setene, kan Glomma Industrier ombruke 90% av materialet, og tilpasse designet på stolen etter kundens ønsker. Glomma Industrier har rammeavtaler for polstring av møbler med flere store bedrifter, som Telenor.
I følge The Furniture Industry Research Association (FIRA) har kontorstoler gjennomsnittlig karbonfotavtrykk på 72 kg CO2. Dersom man kan spare 90% av alle materialer, ved re-design tilsvarer dette ca 64 kg CO2 per kontorstol. Eksempelvis kan man ta en liten kommune på tusen ansatte, og beregne at denne kommunen til sammen vil kunne spare, ved å kun ombruke kontorstolene til de ansatte:
Det er over 500 000 kommuneansatte i Norge, fordelt over 356 kommuner. Det ligger et stort potensiale for ombruk av møbler og inventar i Norske kommuner. Disse kommunene har ambisiøse mål om bærekraftig utvikling forsterket av European Green Deal. De fleste kommunene har mål om å være klimanøytrale innen 2030, og ombruk av møbler og inventar kan bringe dem flere prosenter nærmere dette målet. Ombruk er en sirkulær aktivitet som krever lite ressurser, men gir stort utslag på klimaregnskapet og økonomien.
Det offentlige gjør, med få unntak, fortsatt ikke noe på ombruk av møbler. Ombruk av møbler er ikke forankret på toppledernivå (Rådmann) i Norske kommuner, vi møter fortsatt "stengt" dør - Robert Kalstad (daglig leder i Glomma Industrier AS)
Målene er satt, og nye prosesser og arbeidsbeskrivelser må tilpasses. Vi mener at flere kommunale ansatte bør få nye og spennende oppgaver innen sirkulær økonomi. Vi i Loopfront har jobbet sammen med flere modige kommuner, for å skape enkle, oversiktlige og målbare prosesser for ombruk av møbler.
Ta kontakt med våre rådgivere i sirkulær økonomi for å lære mer om andre kommuners vellykkede fremgangsmåter mot sirkulære mål.