Meteorologisk institutt tar steget: Vi skal innføre sirkulær økonomi

Meteorologisk institutt starter snart opp sitt første ombruksprosjekt, og har valgt å bruke Loopfront som sitt verktøy i prosessen. Bli med bak fasaden, når Eiendomssjef Kjetil Dahl tester plattformen for første gang!

Hvorfor er vi her nå, hva var motivasjonen for å sette i gang dette arbeidet?

–Vi ønsker å utnytte tomta bedre, få samlet flere av våre egne inn under samme tak. Derfor skal dette 40 år gamle, midlertidige bygget rives og bygges om. Mens dette pågår skal vi flytte oss til et annet midlertidig, leiet lokale. Om et par år flytter vi inn her igjen (i nytt bygg).

Vi vet at det vil komme krav fra oven om å komme i gang med sirkulære prosesser. Man kan jo velge å ikke bry seg en stund, men etter hvert vil det ikke lenger være mulig. Så i stedet for å vente på at beskjeden kommer, starter vi heller nå med dette prosjektet. Ved å kaste oss i gang, kan vi være de som baner vei.

Vi er tross alt Meteorologisk institutt, vi bør ligge i front når det gjelder akkurat dette med klima og miljøvern, og gjøre de tiltakene som er fornuftige.

Vi har snakket om miljø og klimautslipp i 10 år - Passivhuset vårt på samme tomt (som skal bli stående videre) er et bevis på det. Så nå er det naturlig for oss å ta neste steg.

Har dere noen konkrete målsetninger for dette ombruksprosjektet? Noen tall dere vil oppnå etter eller kunnskap som dere sikter inn mot?

–Det handler jo mye om å få startet en prosess, og oppnå systematikk.
Vi skal begynne å innføre sirkulær økonomi, og å få i gang samhandling. Sistnevnte kommer til å bli veldig nyttig for oss. Vi har avdelinger også i Tromsø og Bergen, der vi har mye likt. Vi vil dra stor nytte av å bytte og sende, reparere og så videre.

Det handler om å få startet en prosess, og oppnå systematikk.

Hovedmålet er å gjenbruke mest mulig, både i det eksisterende og i det nye bygget. Når vi skal leie nå, er ombruk også et tema der. For når man leier et bygg er det ofte mye tilpasninger og ombygging. Det skal vi prøve å unngå i størst mulig grad nå, og bruke bygget vi leier, slik det er.

Så nå gjelder det å ta i bruk Loopfront-plattformen først, og få kartlagt verdiene vi sitter på. Deretter gir vi ballen til interiørarkitektene, og lar dem bruke materialene i databasen.

Vi er i startgropa og har ikke satt noen konkrete tall enda. Foreløpig vet vi jo ikke engang hvor vi skal leie, og hva som finnes i det bygget fra før. Men nå vil vi jo lære mye av den midlertidige løsningen, mens bygget rives og bygges opp igjen. Så tar vi med oss erfaringer fra dette videre og vil bruke det til å sette mer konkrete målsettinger. Dette blir en fin, første test.

Sirkulær-rådgiver Tobias Bjerkomp kartlegger en kontorstol med Loopfronts kartleggingsverktøy.

Hvilken betydning vil omstillingen til sirkulær økonomi ha for en statlig organisasjon som Meteorologisk institutt?

–Det er gjerne litt sånn at de tunge prosessene, slik som å komme i gang med sirkulær økonomi, starter statlig. Staten må bane vei og vise mulighetene for å drive butikk på nye premisser. Så vil de private komme etter.

Solfangere er ett eksempel. Statsbygg investerte flere millioner kroner på prøveanleggene på Evenstad. Det er ikke penger som man i utgangspunktet får tilbake. Men de får igjen i omdømme og kunnskap, og aller viktigst; de går foran og viser vei.

Ombruk av inventar og byggematerialer blir neste eksempel. Meteorologisk institutt ønsker å være litt i front på dette, og kanskje oppnå en “smitteeffekt” på andre, offentlige etater. Vi er jo en del av “Miljøfamilien”, det vil si alle etatene under Klima og Miljødepartementet (Artsdatabanken, Enova, Miljødirektoratet, Norsk Naturminnefond, Norsk Polarinstitutt, Riksantikvaren og Svalbard Miljøvernfond). Nå kan vi være først ut, så kan de andre se til oss og utnytte våre erfaringer etter hvert.

Meteorologisk institutt og Loopfront er begge opptatt av klima, og vi jobber på hver vår måte med å sikre verdier. Selv om det er litt ulike typer data vi samler inn, finnes en del likheter i måten å jobbe på. Hvordan kan datainnsamling og digitalisering bidra til bærekraftig utvikling?

–Den overordnere digitaliseringsstrategien til regjeringen og vårt eget departement er for det første at programvare skal tilpasses til brukerens behov.Vi så raskt når vi begynte med dette prosjektet at vi trengte et bedre verktøy til kartlegging, enn regneark og permer. Vår praktiske tilnærming er jo å få en god oversikt over de ressursene man sitter på. Og det er nettopp det behovet Loopfront-plattformen dekker.

Vi trengte et bedre verktøy til kartlegging, enn regneark og permer.

Det foreligger også et mål om å oppnå mer samhandling mellom etatene og mot privat næringsliv. Hvis vi får en digital plattform å samarbeide på, vil vi ikke bare utnytte ressurser mye bedre, men det vil også skape nye arbeidsplasser.
Jeg tror det ligger et kjempestort potensiale i digitalisering. Så nå må vi egentlig bare å komme i gang.

Etter å ha fått en innføring i Loopfront-plattformen nå, hva er ditt førsteinntrykk?

–Førsteinntrykket er veldig bra. Vi trenger en dynamisk database og et strukturert opplegg for ombruk av eget inventar og materialer. Det er nettopp det Loopfront gir oss; det er et veldig praktisk verktøy, utviklet med tanke på brukerens behov. Og det er jo også i tråd med regjeringens digitaliseringsstrategi, som vi må leve opp til.

Jeg ser dessuten et potensial for å bruke enkelte funksjoner i plattformen på flere måter. QR-kodene som du kan merke materialene med er smarte for ombruk, men de vil også kunne bli nyttige for å ha kontroll på lagerbeholdning på fjernlageret vårt. 

Ønsker du å komme i gang med planlegging av ombruk?