Frydenbø Eiendom satser på 100% ombruk med prosjektet "Føniks"

Sammen med arkitektfirmaet Artec og støtte fra partnerne FutureBuilt og Loopfront, har Frydenbø Eiendom igangsatt en ambisiøs totalrehabilitering av Damsgårdsveien 127 i Bergen. Målet er å oppnå nærmere 100 % brukte materialer i prosjektet, og samtidig skape et flott kontorbygg med overskuddsmaterialer fra Frydenbøs tidligere leiertakertilpasninger.

Vi har intervjuet Viktor Svantesson (Artec AS) – Arkitekt og Per Reigstad (Artec AS) – Prosjektleder (ark/pgl) om deres erfaringer så langt i prosessen.

Viktor Svantesson (Artec AS) – Arkitekt og Per Reigstad (Artec AS) – Prosjektleder (ark/pgl)

Hva er bakgrunnen for "Føniks"- prosjektet og satsingen på ombruk?

Frydenbø Eiendom som er tiltakshaver for prosjektet, har i mange år samlet på diverse ombruksmateriale etter tilpasninger til leietakere. I sammenheng med at dette lageret har blitt større, har de satt i gang en satsing for å organisere måten man lagrer objekter på, se hvordan dette kan taes i bruk og hvilke produkter som egner seg godt til ombruk. Føniks er et pilotprosjekt/testbedd for denne prosessen.

Frydenbø Eiendom har leietakere innen kontor, samt bil og båt (noe de også driver med selv). Historisk sett har det vært veldig vanlig at når en leietaker flytter inn i et kontorbygg, og tar over en hel etasje, så ønsker de seg gjerne en helt ny løsning med eget fargekonsept og design. Dette fører til at det blir mange dører, systemvegger, grenstaver og lignende til overs. Frydenbø har som praksis forsøkt å ombruke så mye som mulig på stedet, da dette er den enkleste løsningen.

Et stort utvalg av materialer på Ombrukslageret til Frydenbø Eiendom. Foto: Artec AS

Eksempelvis har ytterdøren vi har nå på Artecs kontor sin tredje plassering i bygget i tillegg til diverse systemvegger og glassfronter (kontorvegger). Men selv om man forsøkte å ombruke mye til vårt kontor, så blir det alltid en hel del til overs. Dette har vi da i stedet spart opp på et lager. Kontorvegger er veldig godt egnet til ombruk, da disse ofte er modulbasert og moderne kontorvegger også er planlagt for fremtidig demontering.

Utover kontorvegger og utstyr (kjøkken, elektronikk, lamper osv.) har vi for eksempel LED-lys fra en bilbutikk som byttet billeverandør, og hadde derfor behov for andre lamper som passet designmanualen til den bilbedriften.

Hva er nåværende status på "Føniks"-prosjektet og hva er planene fremover?

Akkurat nå er vi i «lett demonterings»-fase. For øyeblikket holder bygget på å demonteres til kun bærekonstruksjoner. Planen er å starte med «tung demontering» (betong-saging) i løpet av november. Når dette er gjort, skal vi starte med oppbygging av de nye kontorlokalene i Damsgårdsveien 127.

I første omgang har vi fokusert på tett hus (altså et vind og regntett bygg), så hittil har vi i hovedsak jobbet mest på fasade og tekniske installasjoner. Innvendige løsninger skal vi starte å jobbe med i vår 2025.

Demontering av bygget til bærekonstruksjoner før videre "tung-demontering" av betong til høsten. Foto: Artec AS

Hvordan har dere gått fram med ombruk i prosjektet?

Det finnes utrolig mange kvalitetsprodukter på markedet med potensial for ombruk, men så langt har det ikke vært gode og oversiktlige systemer for å finne disse materialene. Det har vært mye ringing til "venners venner" og utforskning av eget nettverk for å finne frem til ting. Vi ser derfor frem til modningen av mer oversiktlig tilbud slik som Loopfronts nylig lanserte markedsplass. Når vi finner materialer vi vil ha, sparer vi dem på eget lager og registrerer dem i Loopfront.

Materialer lagret hos Frydenbø Eiendom som er kartlagt i Loopfront og markert med QR-koder. Foto: Artec AS

 
Når det kommer til fasaden, har vi gått for ganske høy andel restmaterialer (ting som blir igjen fra byggeprosjekt, eller feilbestillinger). Det har vært viktig å finne bygningskomponenter med så bra u-verdi som mulig, for at vi ikke skal forbruke mye energi i drift som også blir klimautslipp på sikt.

Transport av ombruksvarer, blant annet ventilasjons-komponenter. Foto: Artec AS

Vinduer har vært mye enklere at få tak i enn vi først trodde. Vi var sikker på at vi bare skulle få tak i vinduer fra 90-tallet med lav u-verdi osv., men det har vist seg at det står lagret mange forskjellige vinduer rundt omkring, man må bare ringe rundt og høre. Det eldste vinduet vi har nå er fra 2018, og flere av vinduene vi har skaffet har aldri vært installert i bygg tidligere, ettersom de har vært rester eller feilbestillinger fra diverse prosjekt. Så lenge man har et tilpasningsdyktig fasadekonsept, finnes det mye å hente der ute. Utfordringen er bare at nesten alle vinduer er ulike hverandre. Vi har for eksempel 40 vinduer fra Oslo, hvor 20 av dem ble installert i et bygg i 2022, men som etterpå ble fjernet og sendt til Ombygg på Økern, der vi kjøpte dem og sendte dem med tog til Bergen.

Frakt av vinduer som skal ombrukes i "Føniks"-prosjektet. Foto: Artec AS

Et annet viktig element i bygget er heis. Ombruk av heis er fremdeles noe vi forsøker å løse. Dette er noe vi fra tidligere visste kunne være vanskelig å ombruke. Vi hadde derimot ganske høy selvtillit på at vi kunne få det til med en brukt heis. Vi har funnet flere ulike heiser, blant annet en fra 2012 her i Bergen, som omtrent ikke har vært i bruk. I henhold til regelverket, er det slik at dersom man skal kunne sette en heis i et bygg og ta den i bruk, må man skifte ut omtrent alle delene i hele heisen. Delene er litt ulike avhengig av type heis, så det ser ut til at heisen vi kommer til å benytte muligens blir en kombinasjon av ombruk og restmaterialer. 

Noe som derimot er veldig enkelt å ombruke, og som alle burde gjøre, er wc og servanter. Det finnes veldig mye av det som er ombrukbart, og det er i tillegg veldig enkelt å demontere og installere.
- Viktor Svantesson (Artec AS) – Arkitekt

Demonterte WCer og servanter som enkelt kan ombrukes i prosjektet. Foto: Artec AS

Selv om dere fremdeles er i tidlig fase av prosjektet, har dere erfart noen besparelser med ombruk så langt i prosessen?

På ombruk av vinduene til prosjektet har vi hittil brukt 1400 kr / kvm. Dette ville vanligvis vært omtrent 4000kr / kvm dersom vi skulle ha kjøpt helt nye vinduer.

- Viktor Svantesson (Artec AS) – Arkitekt

Å skaffe brukte vinduer, demontere dem og frakte dem har tatt litt mer tid, men isolert sett er ikke kostnadene knyttet til det ekstra arbeidet dyrere enn det vi sparer på å kjøpe brukt.

Slik kommer det sannsynligvis ikke til å være på alle produktene, men etter hvert som vi kommer lengre i prosjektet, vil vi erfare hvilke bygningskomponenter som er mer økonomisk gunstig å skaffe brukt framfor å kjøpe nytt.

Se video om "Føniks"-prosjektet til Frydenbø Eiendom

Video om "Føniks"-prosjektet til Frydenbø i samarbeid med Artec, FutureBuilt og Loopfront. Film og klipp: Akasuki AS

Ønsker din virksomhet å satse på sirkulær økonomi og ombruk? Loopfront har over 80 kunder i offentlig og privat sektor som benytter plattformen i sitt arbeid med ombruk. Vi hjelper gjerne din virksomhet med å komme igang!