Logg inn
5 min read

Sirkulærøkonomi i Skandinavia

Featured Image

Vi skal redde kloden. Innen 10 år skal klimaendringene være stoppet. Vi skal bo i robuste, bærekraftige byer. Og vi skal ha kontroll på forbruket vårt. Ingen sa at det ville bli enkelt. Men det er enklere enn mange tror.

Vi skal gjennom 17 dører (FN’s bærekraftsmål) før vi er fremme. Én av nøklene kan faktisk brukes til å åpne minst 3 av dørene (nummer 11, 12 og 13). Og den befinner seg inne i Sirkulær Økonomi. Det handler om å: 

  1. Redusere avfallet
  2. Gjenbruke materialer (direkte, eller gjennom redesign)
  3. Resirkulere det vi ikke kan gjenbruke

Klarer vi det - å utnytte materialene våre mer effektivt, kan levetiden og den økonomiske verdien av dem øke. Samtidig vil utvinningen av nye råvarer og avfallsproduksjon reduseres. Slik kommer vi tre steg nærmere målet. 

Sirkulærøkonomi i Sverige

Sverige satser mot å bli Verdens første fossilfrie velferdsstat. På veien dit har landet laget en Nasjonal Strategi for omstillingen til sirkulær økonomi. Den tar for seg 4 fokusområder:

    1. Bærekraftig produksjon og produktdesign
    2. Bærekraftig konsum og bruk av materialer, produkter og tjenester
    3. Giftfrie, sirkulære kretsløp 
    4. Innovasjon og næringsliv

Den svenske regjeringens rolle oppi dette, er å tilrettelegge for resten. For politikerne, næringslivet, offentlig sektor, akademia, privatpersoner og det svenske sivilsamfunn. Med brede handlingsplaner og konkrete tiltak har de langt på vei gjort nettopp det allerede.
Og det starter med Kommunene.

Kommunene vil bli en viktig del av overgangen, blant annet gjennom informasjon, innovasjon og teknologisk utvikling. 

I det kommende nasjonale arbeidet vil plast, tekstiler, biobaserte råvarer, mat, bygg og eiendom (inkludert bygge- og rivingsavfall), samt innovasjonskritiske metaller og mineraler bli først prioritert. Hvis Sverige klarer å komme skikkelig i forkant av omstillingen, vil det gi svensk næringsliv et stort konkurransefortrinn - Også overfor andre land.

Bygning_tre_1200x700

Sirkulærøkonomi i Danmark

Beveger vi oss videre til Danmark, skal vi se at det også her jobbes flittig i omstillingen til sirkulærøkonomi. Det ubrukte potensialet for vekst, sysselsetting og miljø ligger under lupen. 

Danskenes nasjonale strategi maler et vakkert bilde av en ideell verden: «… I en sirkulær økonomi resirkulerer man materialer og produkter, utnytter deres verdi til fulle og minimerer utslippet. Bygninger og produkter er designet til å bli gjenbrukt, reparert og gjenvunnet …»

På Sirkulært Toppmøte i 2017 ble det bestemt at ressursproduktiviteten (hvor mye verdi som hentes ut av ressursene) skal økes med 40% innen 2030, og at gjenvinning i samme periode skal øke fra 58% til 80%. Målet er like hårete som det er mulig. Fordi det jobbes.

I likhet med den svenske regjeringen, har den danske pekt ut hvor utviklingen skal starte: Næringslivet er den primære drivkraften, og det offentlige skal skape rammene for det private. Her kommer kommunene inn i bildet igjen.

Danmark erkjenner i sin strategi at kommunene ikke har det de trenger for å omstille seg.

Det pekes på ulike avfallsregler på tvers av kommunene - som resulterer i ulike konkurransevilkår innad i landet, og store barrierer for utvikling av nye sirkulære løsninger. Derfor skal det skapes en mer enhetlig administrasjon og håndheving av reglene for avfall og resirkulerte råvarer, gjeldende både i Danmark og internasjonalt. 

Strategien vil gjøre om barrierer til konkurransefortrinn.

Rivisolnedgang_1000x700

Sirkulærøkonomi i Norge

I mars i år erklærte Statsministeren at «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, og utarbeide en nasjonal strategi om sirkulær økonomi.»

Skal Norge komme dit at man kan kalle seg et foregangsland, må landet først ha grunnmuren å bygge på. Hittil har man bare et «Kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for sirkulær økonomi” å gå ut ifra (utviklet av Deloitte, på oppdrag av Klima- og miljødepartementet). Rapporten slår fast nok en gang at:

  • Det finnes et betydelig potensial for økt sirkularitet i Norge.
  • Det er et tydelig behov for offentlige virkemidler for å lykkes med omstillingen.
  • Avfall fra Bygg- og eiendomsbransjen bør stå høyt på prioriteringslista: En halvering av byggavfall-utslippene tilsvarer å fjerne alle fossilbiler fra norske veier (ifølge Grønn Byggallianse). Skal Norge nå bærekraftsmålene, bør fokuset derfor rettes mot byggavfall.

Kommunal sektor får utvilsomt en avgjørende rolle i dette, og Deloitte peker på den samme utfordringen som Danmark har sett: Norske kommuner har svært ulike systemer for håndtering av avfall. Ikke så overraskende, ettersom det er opp til næringene selv å sørge for at eget avfall blir håndtert.

Den endelige strategien skulle vært på plass til 20. desember i år. Fristen er utsatt «til våren». Men Kunnskapsgrunnlaget er et godt signal, så la oss håpe at kommunene får det de trenger for å åpne de berømte dørene. I mellomtiden venter vi i spenning på hvem som vinner det skandinaviske kappløpet - Den første fossile velferdsstaten, den ideelle verden, eller foregangslandet?